SiD

Jeg hater bursdagen min

Jeg hater denne dagen. Jeg skulle ønske man bare kunne hoppe over den.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
Alt jeg ønsket meg var ikke å være alene og ensom på bursdagen min. I år, i fjor, året før, også videre, skriver Ensom (19).

I fjor tilbrakte jeg bursdagen min alene hjemme, mens jeg gråt og ba for meg selv et ønske om å dø. Resten av familien min hadde andre planer. Fisketur, være ute med kameraten eller venninnen sin, jobbe. Jeg var alene hjemme, gråt og orket ikke tanken om å tilbringe enda en bursdag alene.

Høydepunkt for noen, hat for meg

Bursdager skal liksom være et av høydepunktene i året, i livet, som man feirer med venner og familie. Med latter og glede som blir til gode, uforglemmelige minner. Slik var det ikke for meg. Hva kan man gjøre hvis familien og venner, nettverket ditt, svikter deg helt eller delvis?

Det er så mye press for en perfekt bursdag med masse oppmerksomhet, gratulasjoner og gaver. Press for en stor feiring og masse moro.

For meg har bursdagen min ikke vært annet enn en vanlig dag. En vanlig dag, der ensomheten er sterkere og mer synlig enn den ellers ville ha vært.

For min del kunne jeg like godt tilbrakt den hjemme alene og gjort ingenting.

Derfor hater jeg denne dagen. Den dagen der du føler deg mer ensom og mindre verdt enn du vanligvis gjør. Jeg gruer meg i flere dager før den starter. Den grusomme følelsen. Jeg hater bursdagen min.

Dette er mitt eneste bursdagsønske

«Hva ønsker du deg til bursdagen?» blir det spurt den dagen. «Iphone 6, Acne-skjerf, eller designervesker fra Michael Kors eller Marc Jacobs?» For meg har det aldri spilt noen stor rolle for hva jeg ønsker meg.

Jeg blir glad for hva enn jeg får. Bare det at noen bryr seg og ville gitt noe, gjør meg mer enn lykkelig.

Alt jeg ønsket meg til min bursdag var at familien min skulle holde sammen. At jeg skulle føle meg verdt noe, og synlig for de jeg kan kalle venner.

Alt jeg ønsket meg var ikke å være alene og ensom på bursdagen min. I år, i fjor, året før, også videre.

Mitt eneste ønske er å unngå å la dette skje igjen. Jeg snakker ikke for meg selv, men for alle andre der ute som også får den forferdelige følelsen av ensomhet når en stor dag nærmer seg. Enten det er bursdag, påskeferie, 17. mai eller juleferie.

De som står i skyggen

Til deg som leser dette, og som er så heldig å ha en stor krets med gode folk og venner: Vær så snill og tenk på dem som står i skyggen. Tenk på dem som er litt utenfor og som lett kan bli glemt og ekskludert.

Vær så snill og tenk på dem som står i skyggen

Det skal ikke mye til for å få dem til å føle seg verdt noe og synlig igjen. Ta deg et sekund, send dem en melding eller ta en telefon. Hils på dem, og vis dem at du bryr deg og tenker på dem. Små ord gjennom telefonen betyr kanskje ingenting for deg, men kan bety alt for den andre.

Jeg vet i hvert fall at det ville ha reddet min bursdag fra tårer og tomhet.

Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid)

Les også

  1. Psykolog svarer: Du kan få det godt

  2. Ingen gjester, utdrikningslag eller babyshower

  3. De kaller meg desperat. Jeg er bare ensom

  4. Ingen har invitert meg til å feire med dem

  5. - Psykisk helse handler ikke bare om psykologer. Det handler også om hva vi alle gjør.

Ensom (19)

Les mer om

  1. Ensomhet