SiD

Kjære mamma og pappa, jeg har faktisk ikke et ansvar for tankene og følelsene deres

SI ;D-innlegg: Det var aldri mitt valg at dere gikk hver deres vei.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg har et ansvar jeg egentlig ikke kan ha. Jeg har et ansvar for at begge dere to, mamma og pappa, skal ha det bra, skriver Ingrid (16). NTB Scanpix

Jeg hverken vil eller trenger å bli eksponert for alle de vonde følelsene som kommer ved å bli dratt i to ulike ender. Mamma som drar i høyre arm, og pappa i venstre. Jeg rives litt i stykker. Egentlig ganske mye. Det er vondt.

Uansett hva jeg velger og gjør, så blir det feil for den andre parten. Det blir feil for min samvittighet. Men det blir det jo uansett hva jeg gjør. Samvittigheten tar over og kontrollerer både tanker og følelser. Til og med handlingene mine. Jeg hater det.

Det var aldri mitt valg at dere gikk hver deres vei. Det var heller aldri mitt ønske. Ønsket mitt var hele tiden å leve som en normal familie.

Det gikk ikke. Ok da. Men det går jo fortsatt ikke. Kanskje for dere, men ikke for meg. Jeg har et ansvar jeg egentlig ikke kan ha. Jeg har et ansvar for at begge dere to skal ha det bra.

Jeg vet at voksne bare er mennesker de også. Og som alle andre kan de ha det vanskelig, tøft og til tider nesten uutholdelig. Men dere er voksne. Ikke bare voksne: men foreldre. Det er et ansvar.

Jeg skulle gjerne gjort alt jeg kunne for at ansvaret jeg har overfor dere gjorde at alt ble bra. Men jeg er ikke så unik at jeg får det til. Beklager mamma. Beklager pappa.

Jeg har behov. Behov for ting som kanskje er vanskelig for dere å skjønne. Eller vet dere hva jeg tror? Jeg tror det er vanskelig for dere til tider å innrømme at dere skjønner det. Fordi det er vondt.

Ja, jeg forstår at det er tøft for dere. Men valget var aldri mitt. Hjalp ikke hva jeg sa eller tenkte. Greit nok det, men la meg i det minste få tilfredsstille mine behov, uten at dere legger følelser over på meg.

Kjære mamma og pappa, jeg er glad i dere begge. Jeg vil dere aldri noe vondt. Men jeg har faktisk ikke et ansvar for dere. Jeg har faktisk ikke et ansvar for tankene og følelsene deres.


Vil du lese flere Si ;D-innlegg om skilsmisse? Les også disse:

Jente (22):

Les også

Hei, pappa. Hvorfor er du ikke glad i meg?

Psykologen svarer:

Les også

For voksne er skilsmisse en løsning på problemene. For barna er det altfor ofte et problem uten løsning

Sophie Blomstrøm (16):

Les også

«Si til mamma at du skal være hos meg på julaften»

Husk at Si ;D har egen podkast!

Vi behandler fobier! Jakob Semb Aasmundsen (20) kan ikke være i samme rom

Les også

som en banan.

Kan han bli kvitt frykten? Dessuten forteller vi deg hvordan du kan bli kvitt edderkoppfobi!

Ingrid (16)

Relevante artikler

  1. SID

    17-åring skriver: «Pappa slo. Jeg trodde det var min feil, så selvsentrert som jeg er»

  2. SID

    Gutt (15): Kan mamma og pappa styre kostholdet mitt?

  3. SID

    Det føles som om jeg ødelegger for alle andre fordi jeg ikke drikker på fest

  4. SID

    Livsvisdom fra ungdommen: «Jeg var en ganske kjip ungdom. Det jeg angrer mest på, er hvordan jeg behandlet mamma.»

  5. SID

    Klimasøksmålet mot staten var ikke «bare et stunt» eller et rop om oppmerksomhet

  6. SID

    Jeg skjønner det er kjipt at du ikke fikk den dyre jakken, men faren min tok livet sitt.