SiD

Livsfarlig uvitenhet om naturfag

Kroppen helbreder ikke alltid seg selv, mikrobølgeovnen er ikke skadelig og leger utfordrer sannheter hele tiden.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
_71234153.jpg

I sitt innlegg «Livsfarlig uvitenhet om mat» tar Benedicte Desirée (19) et oppgjør med det hun fremstiller som blind tro på etablerte autoriteter og sannheter.

Hun hevder blant annet at nordmenn blir syke av å stole på helsemyndighetenes kostråd og at norske legers utdanning «har frarøvet dem evnen til å være kritiske til de offentlige ernæringsanbefalinger som til syvende og sist gjør oss syke.»

Flere av påstandene hun fremsetter i innlegget sitt avslører en manglende forståelse av grunnleggende biokjemi og naturvitenskapelig forskning.

1. Kroppen helbreder ikke alltid seg selv

For det første har vi påstanden om at menneskekroppen er «et sterkt mesterverk som i mange tilfeller kunne helbredet seg selv.»

Kroppen har forsvarsmekanismer mot sykdom, men de strekker ikke alltid til, og da trenger man en antibiotikakur, en vaksine eller en cellegiftbehandling.

I de tilfellene der en lege ser at en infeksjon kommer til å gå over av seg selv, lar vedkommende som regel være å gi antibiotika, fordi leger vet hvordan immunforsvaret fungerer.

Innføringen av moderne behandlingsmetoder, som i innlegget omtales som «kjemiske medisiner», har ikke redusert menneskers livskvalitet: Snarere tvert imot har de økt forventet levealder og hjulpet mange til et friskere liv.

Det bør også nevnes at «kjemisk» er et intetsigende og misvisende begrep når det benyttes nedsettende om syntetisk fremstilte produkter.

Kjemi er ikke noe kunstig som kun skjer på et laboratorium.

Hele verden, inkludert menneskekroppen, består av såkalte kjemiske stoffer.

2. Helsedirektoratet feilinformerer ikke

For det andre påstås det at nordmenns inntak av usunn mat tyder på at vi er feilinformert fra myndighetenes side.

Et raskt googlesøk på Helsedirektoratets kostråd viser at de i stor grad er i tråd med Benedicte Desirées kostråd, om enn noe mer moderate.

Helsedirektoratet tar ikke til orde for et fullstendig rawfood-vegansk kosthold bestående kun av «rå, moden, fersk, økologisk frukt og grønnsaker (...) samt små mengder frø og nøtter», men gir sunnhetsråd det er praktisk mulig for en gjennomsnittsnordmann å etterleve.

3. Mikrobølgeovnen er ikke skadelig

Så har vi argumentet om at mat fra mikrobølgeovn er skadelig.

Dette er en myte, men dessverre blir den gjentatt gang på gang.

Det er flere fordeler med mikrobølgeoppvarming. Maten varmes opp raskt og effektivt så næringsstoffer bevares, og man slipper å bruke usunt stekefett. (Kilde: Harvard Health Publications)

4. Leger utfordrer sannheter hele tiden

Til slutt vil jeg ta et oppgjør med den groveste påstanden, som tramper på en hel yrkesgruppes faglige integritet, nemlig forestillingen om at norske leger ukritisk løper helsemyndighetenes ærend, uten å utfordre de etablerte sannhetene.

Den naturvitenskapelige metode, som blant annet medisinsk forskning baserer seg på, går nettopp ut på å utfordre det etablerte, å forsøke å finne ny innsikt gjennom forskning.

Noen ganger må etablerte teorier vike for nye oppdagelser, andre ganger styrkes de.

Uansett er kritisk tenkning, basert på faktisk forskning i stedet for kunnskapsløs synsing, en integrert del av både medisinstudiet og det norske skolesystemet.

Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid).

Les også

  1. Livsfarlig uvitenhet om mat

  2. Jeg ønsket meg ikke anoreksi

  3. Det er håp for alle!

Ingrid Cameron (18)