Norge bør ikke satse på gruvedrift i Repparfjorden

Det er ikke verdt å risikere og ødelegge økosystemer og den vakre villmarken, skriver Nanna Gailiun (21).

Vi kan ikke kobbergruve oss ut av klimakrisen.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Selskapet Nussir fikk gruvetillatelse for noen år siden til å starte finansiering og bygging av gruven i Repparfjorden i 2022. Men SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes mener at gruvetillatelsen må stoppes. Å tilbakekalle tillatelsen vil være ekstremt kostbart, men kan fortsatt være mulig under den nye regjeringen.

Siden klimaendringer er en av de største utfordringene vi står overfor, er det viktig at Norge ikke er avhengig av oljen.

Debatten om hvorvidt gruvedrift skal bidra til det grønne skiftet har pågått i flere år. Jeg tror ikke at gruvedrift i Repparfjorden er nødvendig.

Det virker som et kortsiktig prosjekt fra regjeringens og bedriftenes side for å få penger. Jeg er redd de ikke tar hensyn til konsekvensene for miljøet og samene.

Farlig for smådyr

En av de viktigste konsekvensene er miljøskader. Gruvedriftsselskapene skal dumpe avfallet i havet og avfallet består av finmalt sand og slam. Torbjørn Røe Isaksen, tidligere næringsminister for Høyre, svarte i et debattinnlegg at det ikke skal ha en skadelig effekt på miljøet eller dyreliv fordi selskaper må følge strenge regler fra miljødirektoratet.

Men ifølge marinbiolog Jan Helge Fosså kan gruveavfall komme til å inneholde opptil fire ganger mer kobber enn grensen for «svært dårlig». «Svært dårlig» miljøkvalitet betyr at marine sedimenter har høyere innhold en 147 milligram kobber pr. kilo avfall. Faktisk vil den inneholde mellom 300 og 700 milligram kobber pr. kilo.

Kobberet skal løse seg opp i vannet og skal være akutt giftig for smådyr som lever i fjordbunnen. Så kan avfallet spre seg over hele økosystemet fordi plankton ikke skiller godt mellom matpartikler og forurensede mineralpartikler. Dermed kan tungmetaller overføres til andre dyr i fjordens næringskjede. Faktisk kan dyrene fylle tarmene med fint gruveslam.

Ingen samtykke fra samene

Jeg opplever ikke at bedrifter har tatt hensyn til konsekvensene dette vil påføre samene. Samene har sagt tydelig fra at de ikke vil ha gruvedrift i områdene sine. Dette kom frem da Sametingets klage ble avvist.

Norge har undertegnet en internasjonal traktat, ILO 169, og gruvebedriftene har ikke klart å sikre samtykke fra samene. Denne handlingen ville være et moderne eksempel på kolonisering og manglende respekt for samene.

I tillegg til at samene ikke ønsker gruvedriften vil det også påvirke levebrødet deres. Mange av samene som bor i Repparfjorden, er reindriftssamer og gruvedrift har konsekvenser for reinsdyr.

Ikke verdt å risikere

Gruvedrift i samenes gjetermark ville ført til flere bygninger og veier. Utbyggingen ville utryddet skog og kuttet trekkveier. Reinen trenger også mye plass til beite. Henrik Blind, reindriftsutøver, sier «grunnen til at jeg eksisterer, er på grunn av reinen».

Gruvedrift skader reinen. Dette har konsekvenser for samene. Reindriften er ikke kun en inntektskilde, men har historisk sett vært en viktig del av kultur og livsstil.

De som er for gruvedrift, hevder at det er viktig for det grønne skiftet. Men det er dårlig for miljøet, har store konsekvenser for samene som bor der, og er ikke bærekraftig på lang sikt. Vi kan ikke kobbergruve oss ut av klimakrisen.

Ingen vet sikkert hva de langsiktige effektene av gruvedrift kan bli. Men gevinsten er ikke verdt risikoen for å ødelegge økosystemer og den vakre villmarken.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!