SiD

Lektorlaget bommer om russen

  • Edvard Botterli Udnæs
    Edvard Botterli Udnæs
    Leder, Elevorganisasjonen
Russetidens klikkdannelser er symptomer på det vi ikke får til i løpet av skoletiden, skriver Edvard Botterli Udnæs.

Vi kan ikke vedta oss frem til en god russefeiring.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Norsk Lektorlag slår alarm om en «russetid i fri flyt» i Aftenposten 27. april. De mener russetiden er for elevstyrt, og at den spiser tid som kunne gått til læring. Dette mener de spesielt blir et problem i år, uten fraværsgrensen og eksamen.

Norsk Lektorlag utfordrer samtidig Elevorganisasjonen til å jobbe med saken. Kronikken ble riktignok publisert én dag etter at vi satt i et møte sammen hos Kunnskapsdepartementet og diskuterte russetiden, men vi tar utfordringen med glede likevel.

Lektorlaget klarer nemlig bare å skrape i overflaten av problemet.

Et komplisert problem

Russetiden var like vill da fraværsgrensen var normal, og avgangselevene kommer til å drikke like mye dersom eksamen er tilbake neste år. Problemene vi ser i russetiden, er mer sammensatt enn at elevene bare må strammes opp litt.

Problemene vi ser i russetiden, er mer sammensatt enn at elevene bare må strammes opp litt

Det er riktig at vi må gjøre noe med pengepresset og kommersialiseringen av russetiden. De hjerteskjærende historiene om ekskludering bør også resultere i mer enn en årlig offentlig debatt. Men det viktigste fokusområdet må være å se etter potensialet russetiden har for å danne fellesskap på tvers av elevgrupper.

Ekskludering begynner tidlig

Russetidens klikkdannelser er symptomer på det vi ikke får til i løpet av skoletiden.

I frykt for å havne utenfor gruppen vil elever dytte ut andre for å sikre egen plass. Ekskludering skjer uansett om du er 18 eller 8 år. Dette er hovedårsaken til at vi fortsatt sliter med mobbing i skole og barnehage og er grunnleggende for å forstå problemene vi ser i russefeiringen.

Om man ikke klarer å skape trygge fellesskap på skolen, der alle elever blir behandlet med respekt og føler seg som like viktige bidragsytere i fellesskapet, vil det oppstå uheldig gruppedynamikk. Det viser den nyeste forskningen til Unesco.

Samarbeid må til

Skolemiljøet er et lagarbeid. Elever, lærere og andre ansatte på skolen skal finne ut hvordan de kan eksistere i fellesskap, og hvordan de skal oppføre seg mot hverandre.

Da hjelper det ikke å bli fortalt fra kateteret hvordan klassen skal fungere sammen. Det er noe man må samarbeide om å få til.

Samarbeidet forutsetter også at lærere må erkjenne at deres holdninger til elever er med på å påvirke elevers holdninger til hverandre.

Det har i for lang tid vært et snevert fokus på russefeiringen i skolen, fordi det stort sett har foregått utenfor skolens område og utenfor skoletiden. Det er likevel tett knyttet opp mot skolens virke, og det påvirker skolemiljøet i stor grad.

Skolen har derfor et særskilt ansvar for å sørge for at alle elever har det trygt og godt i russetiden. Elevene ønsker å få dette til. Det er russen på Heimdal videregående og russepresident Zaineb Abdulsatar glimrende eksempler på.

Vi trenger ikke noen «voksne i rommet». Vi trenger fasilitatorer for dialog og tiltak.

Russen må med

Vi må ta et oppgjør med kommersialiseringen. Vi må sikre et fungerende skole-hjem-samarbeid som tar opp russefeiringen tidlig nok til at de foresatte kan støtte barna sine. Og vi må sørge for at vi har god dialog med elevene om russetiden, forventninger til feiringen og hvordan man skal sørge for at alle ivaretas.

Da må man ha russen med seg på laget. For dette er et samarbeid, ikke en oppgave som kan delegeres til personer utenfor skolen. Vi kan ikke vedta oss frem til en god russefeiring, slik det virker som Lektorlaget ønsker.

Sikre tre gode år

Gode rammer og trygge voksenpersoner som kan støtte russen, er ikke bare avgjørende for en god russetid, men også for å sikre tre gode år på videregående før avgangsåret.

Vi må derfor være varsomme med å løse problemene med ovenfra-og-ned-regler og forbud, som blir resultatet av det Lektorlaget ber om. Dersom refleksen vår blir å forby alt vi ikke liker, i stedet for å ta tak i det og samarbeide, vil vi bare flytte problemet lenger ut av skolen. Da blir problemet enda vanskeligere å gjøre noe med.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!

Les mer om

  1. Russetid
  2. Mobbing
  3. Oppvekst