SiD

Man kommer seg rett og slett ikke helskinnet gjennom sorg

  • Noah Gylver
    Noah Gylver
    19 år
De siste månedene har jeg prøvd å finne ut hva som er riktig å gjøre når alt føles feil, skriver Noah Gylver (19). Til høyre blir Noah løftet i været av faren.

Pappa døde 4. juni. Jeg tror ikke på at tiden leger alle sår.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Sorg er et slags paraplybegrep, ikke én følelse. Den er fylt med ensomhet, innsikt, savn, tilstedeværelse, nostalgi og 100 andre ting på én gang.

Den river opp og limer sammen motsigende følelser, helt til man kortslutter når man prøver å rasjonalisere dem. De siste månedene har jeg gått igjennom dette gang på gang og prøvd å finne ut hva som er riktig å gjøre når alt føles feil.

Pappa døde 4. juni etter ett år med kreft. Vi visste fra første stund at han skulle dø, men vi ante ikke om det var snakk om måneder eller år.

Selv når man vet at døden snart kommer, oppleves det umulig å være forberedt. Slik var det i hvert fall for meg.

Ikke oversiktlig

Det var 100 andre ting jeg heller skulle brukt tiden på: avgangsfag, russetid, studiesøknader og jobb - midt under en pandemi. Men det er greia med sorg: Man må bare stå i det, midt i alt som er.

Aftenposten ba meg om å skrive noe med tema «livsvisdom fra ungdommen», men det spørs hvor mange kloke svar jeg egentlig sitter igjen med.

Selv når man vet at døden snart kommer, oppleves det umulig å være forberedt

Det er liksom ikke så mye oversiktlig ved sorgprosessen; en uforutsigbar strøm av overveldende følelser som skyller over deg og tipper alt ut av balanse.

Du kan ikke slå den av og på eller kontrollere trykket. Det blir ikke nødvendigvis bedre for hver dag som går, og du kan ikke bestemme hvordan den skal utspille seg.

Et spenn

Den vonde sannheten er at det ikke finnes noen bruksanvisning på hvordan man sørger. Man kommer seg rett og slett ikke helskinnet gjennom sorg, så det eneste å gjøre er å falle fra hverandre så ryddig og sortert som mulig.

Og med tiden kan du forhåpentligvis pusle deg sammen igjen.

Det kommer dager der man drukner i smerten og savnet, og den mangelen man sitter igjen med, fyller kroppen. Andre ganger går kroppen inn i total benektelse, og hele situasjonen blir så uvirkelig at man glemmer det.

Kanskje er ikke dette spennet ideelt, men jeg trenger i hvert fall begge deler for å kunne lande i normale dager innimellom. Sorgprosessen fikser ikke tapet. Det handler om å forsone meg med at han ikke kommer tilbake.

Verden stopper ikke opp

Jeg vet ikke hvor lenge det er til jeg en dag våkner opp og gleder meg over all tiden vi fikk, istedenfor å være sint for det han går glipp av. Jeg tror ikke på at tiden leger alle sår, men jeg vet at det ikke alltid kommer til å være som om dette skjedde i går. På godt og vondt.

Verden stopper ikke opp selv om du gjør det. Hjulene spinner videre, og hver dag blir du møtt med nye muligheter, problemer, sorger og gleder.

Julen nærmer seg, og den blir et forstørrelsesglass for alt dette. Jeg er usikker på hvordan det kommer til å bli, men det er vel det nærmeste jeg kommer et råd: å forsone seg med at ting er som de er, ta én dag om gangen og gjøre det beste ut av det.

13–21 år? Vil du si din mening om noe du er engasjert i? Si ;D vil gjerne høre fra deg. Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Åpne flere luker i kalenderen her:

Les også

  1. Mamma fikk kreft da jeg var ti. Det endret synet mitt på livet.

  2. Foreldrene mine er døve og hørte ikke at folk hvisket. Men det gjorde jeg.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Julekalender: Livsvisdom fra ungdommen