SiD

Jeg jobber på kafé. På én dag har jeg kastet 15 fulle sekker av dagsfersk mat.

  • Kafémedarbeider (22)
Et annet sted i verden sulter mennesker i hjel, mens jeg kaster 15 sekker med mat fordi systemet vårt er sånn, skriver en kafémedarbeider (22).

Si ;D-innlegg: En kunde dukker opp et kvarter etter stengetid, og vi nekter ham å handle. Mens han går, pakker jeg brød i søppelsekker.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg kaster den sjette og siste søppelsekken i søppelet. Selv etter flere år i bransjen synes jeg til tider det er vanskelig med kastingen. Resten av tiden klarer jeg å distansere meg fra følelsene rundt det.

Det er dette jeg blir betalt for å gjøre, og hadde det ikke vært meg, hadde det vært noen andre.

Føles latterlig å pakke brødet i søppelsekker

Etter en lang dag på jobb er jeg klar for å dra hjem, og jo fortere jeg får løftet alle de kilotunge sekkene med mat bort til søppelet, jo fortere får jeg dra hjem. Det er ikke jeg som bestemmer.

Ferskt brød, bakt i dag av de flotteste råvarer, boller og annen bakst, juice og pålegg, alt skal i søppelet.

En kunde dukker opp et kvarter etter stengetid og vil handle et brød. Det går ikke, for kassen er stengt. Mens kunden går, pakker jeg brød i søppelsekker. Det føles så latterlig. Mange ganger kommer det organisasjoner og tar med seg noe, men det er ikke alltid de har tid – eller plass. Til og med Fattighuset har til tider fulle frysere.

Les også

En frustrert butikkmedarbeider avslører hemmeligheter: Vi kaster minst én handlevogn med mat hver dag

Noen ganger har jeg pakket med meg en sekk og spasert nedover Karl Johan for å gi til noen som trenger det. Det hender jeg må spasere lenge for å klare å dele ut alt.

Få tenker over hvor mye det er

På det meste kan jeg huske å ha kastet 15 fulle søppelsekker av dagsfersk mat. Så kommer i tillegg alle søppelsekkene med kundesøppel, alle de ekstra serviettene hver enkelt tar til bordet sitt, koppene til alle som skal ha «kaffe til å sitte her, men i ta-med kopp», og «den er så varm, kan jeg få en dobbel kopp?».

Paradoksalt nok blir kunder forferdet av å høre om mat som kastes, men blir på samme tid sure om noe er utsolgt en time før stenging

Det er heller ingen lover og regler for bedrifter med tanke på resirkulering; alt går i samme søppel. Og for en bedrift er det snakk om ganske mange sekker på en dag.

Jeg tror få bruker dagen sin på å fundere over hva som skjer med emballasjen til den «laksen jeg spiste i går», men idet jeg kaster sekk etter sekk med mat, får jeg hele forbruket vårt rett i fleisen.

Les også

Så mye kaster vi hjemme: Hver åttende handlepose med mat havner rett i søpla

Jeg påstår at alle mennesker i en eller annen grad hadde følt et ubehag ved å kaste fersk mat, i så store mengder, hver dag.

Hvor lenge kan markedet drives sånn som dette, før naturen sier stans? Man kan godt diskutere at det er bedriftene som taper på det, for det er deres penger som kastes i søppelet, men det er også ressurser. Jorden har avlet frem disse råvarene, og på en måte er de fellesskapets goder.

Valg tas ut fra økonomisk gunstighet

Et annet sted i verden sulter mennesker i hjel, mens jeg kaster 15 sekker med mat fordi systemet vårt er sånn. Det lønner seg å kaste fremfor å gi. Da mister man betalende kunder. Kunne ikke bedriften bestilt litt mindre varer, da?

Sjefene kaster ikke disse 15 søppelsekkene, de ser på statistikker og tall

Paradoksalt nok blir kunder forferdet av å høre om mat som kastes, men blir på samme tid sure om noe er utsolgt en time før stenging. «Har dere bare fire typer brød igjen?» kan de si. Sjefene kaster ikke disse 15 søppelsekkene, de ser på statistikker og tall, og som de fleste andre steder må det etiske vike for omsetningen. Pengene styrer.

Les også

Hilde Opoku og Shoaib Sultan: Gjør det ulovlig for matvarekjeden å kaste mat

Jeg tror ikke størstedelen av norske forbrukere ønsker å bygge opp under uetiske verdier, men gjør det i stor grad grunnet manglende bevissthet på det.

For jeg, som enkeltindivid, har ikke særlig mye å komme opp med mot det store systemet som vi, norske forbrukere, er med på å skape og opprettholde. Selv om det er jeg som får føle på «etikken» i markedsliberalismen, så er dette et felles ansvar.

Skal virkelig det økonomiske være viktigere enn det menneskelige? Dette må vi snakke om.


Synes du det blir kastet for mye mat? Sjekk ut søppeldykkerne i Skrallerne:


– Det som er med klima, er at alle må ta et tak

Det sier Live Nelvik. Hun har lagt om livsstilen for å bli en miljøengel – det kan du også gjøre.

Med seg i podkaststudioet har hun Sunniva Dahl (16), som er vegetarianer, kjøper brukte klær, og er medlem i Natur og Ungdom.

  • Hør den med ett klikk her:

Slik blir du podkast-abonnent:

— For iTunes: Trykk her

— Android eller annen telefon? Søk på Si ;D i din podkast-app.

— Soundcloud: Trykk her

Les mer om

  1. Brød
  2. Næringsmiddelindustrien
  3. Ungdom
  4. Sult
  5. Jorden