Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå | Gina Gylver
Klimaavtalen vi sitter igjen med, er en hån mot alle verdens unge.
I tre dager toget jeg sørover mot Madrid og klimatoppmøtet. I en uke fulgte vi opp forhandlingene, hadde møter med den norske delegasjonen, malte bannere på kveldstid og aksjonerte på dagtid.
I tre dager har jeg toget hjemover igjen, og gjennom seks år med klimaaktivisme tror jeg aldri jeg har vært så provosert.
Avtalen skuffer
Forventningene var kanskje høyere enn de burde vært, men etter ett år med klimastreiker, klimabrøl, enorme demonstrasjoner og politiske uttalelser om krisesituasjonen hadde vi håpet å se en endring i forhandlingene. Jeg hadde forventet å kjenne på en vilje til handling. Konsensus om hva som må til.
Jeg håpet på et svar til oss unge om at verden har lyttet og tatt oss på alvor.
For er det én ting avtalen ikke reflekterer, så er det situasjonens alvor. Setningene om menneskerettigheter er strøket. En helt essensiell del av forhandlingene kom de ikke i mål med. Hele punktet om regler for kjøp og salg av kvoter utsettes til neste år.
Frivillig innsats skal redde verden
Etter et klimatoppmøte som tok ny rekord i overtid, har vi fått en avtale som bygger på frivillig innsats og rike lands egen vilje til å bidra.
For det har jo funket kjempebra til nå!
De globale utslippene øker stadig. Penger til klimatiltak og klimatilpasning kommer ikke inn. Vi nærmer oss slutten på et år der ekstremvær har herjet og visuelle klimaendringer blir tydeligere og tydeligere.
Og så bygger vi hele vår krisestrategi på frivillig innsats?
Politikerne er for idealistiske
Jeg møter ofte en holdning om at vi i miljøbevegelsen må slutte å være så idealistiske, at vi heller må starte å diskutere realistisk politikk.
Hvor realistisk er det egentlig at verdens land skal hive penger på bordet, legge om økonomien og bygge opp nye industrier når de bare får et mildt dytt i rumpa?
Det vi trenger, er et kraftig spark bak.
Avtalen vi sitter igjen med, er en hån mot dem som allerede kjenner klimaendringene på kroppen, mot dem som har mistet livet i klimakampen og mot dem som har streiket på skolen. Det er en hån mot alle verdens unge.
Min ønskeliste til jul
En avtale som bygger på frivillig innsats, gir også et stort ansvar, for nå må vi kutte utslipp og bevilge penger til klimatilpasning uten at vi er pålagt å gjøre det.
Jeg håper at Norge kan fylle avtalens vage formuleringer med mening og handling, og at vi klarer å sikte høyere enn det denne avtalen forplikter oss til.
Derfor står det tre ting på min ønskeliste til jul:
- Norge slutter å lete etter ny olje og gass og faser ut industrien.
- Vi går foran og melder om et ambisiøst mål for utslippskutt.
- Vi tar vårt historiske ansvar på alvor og bevilger penger til klimatilpasning for sårbare land. Dette må være penger som kommer i tillegg til ordinær bistand.
Bare slik kan Norge bli den internasjonale pådriveren vi tror vi er.
Les mer om klimasaken:
Jeg fikk brev fra statsministeren. Så ble jeg med i klimastreiken.
Høyre og Venstres kreative bruk av grafer bør skremme deg
Politikerne hindrer oss i å delta i demokratiet!
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
