SiD

Julekalender 13. desember: «Jeg var redd for hunder, og på papiret var Reka avskrekkende og ekkel. Men hun lærte meg mye.»

  • Erik Daniel Aubert (17)

Erik Daniel sammen med Reka. Privat/ knipsdesign / Shutterstock / NTB scanpix

Historien om en gutt som fryktet hunder. Og en klønete terrier med bøyd snute, som alltid fikk høre hvor stygg hun var.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Årets julekalender har tema «livsvisdom fra ungdommen». Dagens luke er skrevet av Erik Daniel Aubert (17) fra Oslo.


Store deler av barndommen var jeg redd for hunder. Som mange andre. De er fremmede og annerledes, og jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg skulle oppføre meg rundt dem.

Det er ikke rart at jeg fryktet dem, og det er heller ikke rart at mange andre frykter dem når de ikke lar seg selv bli kjent med dem.

Skitten og skeiv

Mitt forhold til hunder i dag er nemlig noe helt annet enn det var. Mye takket være Reka. Det er pussig, det der, hvordan man kan betrakte noe på avstand og forakte det, uten å kjenne det, uten å ha vært i interaksjon med det.

Reka var min første hund. Da vi fikk henne, var jeg fremdeles veldig redd for hunder, men da jeg lærte henne å kjenne, ble hun brått en stor del av hjertet mitt. Reka var nok en noe skitten hund som tok med masse drit utenfra når hun var på tur en sjelden gang.

Erik Daniel Aubert er nå blitt 17 år og står på stedet der han pleide å gå tur sammen med Reka mens hun levde. Helmine Syvertsen

Hun fikk alltid høre hvor stygg hun var, for Reka var for liten til en bullterrier å være, og snuten hennes bøyde seg slett ikke i riktig retning. Det samme kan man si om halen, som alltid hadde vært knekt og var formet som en L.

Reagerte på væremåten

Folk reagerte ofte på væremåten til Reka. Ingenting plaget henne nemlig mer enn å måtte gå ut, særlig hvis det var for varmt, kaldt, vått eller tørt. Eller om veien var full av grus, småstein, andre hunder eller krevende oppoverbakker.

Les også

Julekalender 10. desember: Han tok meg i hånden og kalte meg «engelen sin». Det stakk i hjertet.

Hun var også veldig klønete og hadde ingen koordinasjon i det hele tatt. Hun kunne i plutselige gledefnatt rive ned lamper og velte møbler. Hun kunne løpe rett inn i dører og vegger uten å tenke mer over det, og hun kunne ambisiøst hoppe rett på familien som ante fred og ingen fare når de slappet av i sofaen. På toppen av det hele var det ikke så lett å ta seg en biltur med henne uten at hun kastet opp.

Reka lærte meg at frykten for det ukjente forsvinner med en gang du blir kjent med dem som er annerledes enn deg selv, skriver Erik Daniel Aubert. Helmine Syvertsen

Sett utenifra var Reka sannelig en produksjonsfeil. Ingenting fungerte så godt som det skulle. Hun trengte altså en litt annen tilrettelegging enn hunder flest. Men for oss som lærte å kjenne henne og over tid klarte å se forbi alle plagene, var hun ren kjærlighet.

Min egen uvitenhet

Reka brakte så ekstremt mye glede. Hun var sosial og kjærlig og gjorde dermed jobben som alle andre familiehunder gjør, selv med sin annerledeshet. Hun presset seg alltid ned mellom oss i sofaen for å passe på at vi satt trangt nok, og hun var varm som en panelovn og varmet små mennesketær på kalde vinterkvelder.

På papiret, etter samfunnets standarder for skjønnhet og estetikk, var Reka avskrekkende og ekkel. Men hun var kjærlig og vakker.

Jeg trosset fordommene mine og forkastet mine gamle holdninger. I etterpåklokskapens lys ser jeg at det eneste som satte begrensninger, var min egen uvitenhet.

For så fort jeg fikk vite hvordan hunder faktisk er, så ble veggen av fordommer knust. Reka lærte meg at frykten for det ukjente forsvinner med en gang du blir kjent med dem som er annerledes enn deg selv.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Livsvisdom fra ungdommen 2019
  2. Hund
  3. Frykt

Livsvisdom fra ungdommen 2019

  1. SID

    Jeg er kulturell jøde. Nylig satt jeg i et panel med folk av annen tro. Samtalen beveget meg.

  2. SID

    Du er faktisk perfekt som du er. Og det betyr ikke det jeg trodde før.

  3. SID

    En gang gjorde jeg mer enn bare å smile og si «hei». Den gangen forandret hvordan jeg så på verden.

  4. SID

    Jeg skulle aldri bli som ham. For den beste hevnen du kan få, er å leve lykkelig.

  5. SID

    Jeg er utrolig takknemlig for at mamma og pappa valgte å bli mine foreldre

  6. SID

    Jeg vant VM i Fortnite. Dette er det jeg har lært - og mine råd til dere som spiller.