SiD

Undervisningen i skolen beveger seg baklengs inn i fremtiden | Edvard Sørensen Mytteis

  • Edvard Sørensen Mytteis (16)

Verdens skolesystem har stått stille i over hundre år. Lite er fornyet og de gamle, grønne steintavlene blir fortsatt tatt i brukt, skriver Edvard Sørensen Mytteis (16). Foto: maroke/NTB Scanpix / Shutterstock

Si; D-innlegg: Dagens skolesystem er ikke tilpasset dagens samfunn og adresserer ikke utfordringer ungdom kommer til å møte i fremtiden.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Kjære politikere, hør nå etter! Verdens skolesystem har stått stille i over hundre år. Lite er fornyet og de gamle, grønne steintavlene blir fortsatt tatt i brukt. Skolesystemet er svært viktig og spiller en stor rolle for Norges og verdens fremtid. Vi sitter på harde trestoler og pugger side for side kun for å prestere bra på én enkelt prøve. Tiden på skolen burde brukes mer fornuftig enn å løse annengradsligninger eller lære et utdatert skriftspråk.

Edvard Sørensen Mytteis (16). Foto: Privat

Skolesystemet henger bak teknologien

Sammenligner man dagens teknologi med teknologien fra fortiden, ser man stor forskjell.

Telefoner som før måtte gå gjennom en telefonsentral, er blitt til den nye Iphone 7, og hest og kjerre er blitt til den nye Tesla modell X. Dette er store forandringer som har skjedd over de siste hundre årene.

Det som fortsatt er helt uforandret, er dagens klasserom og læringsmetodene. Skolesystemet utvikler seg ikke i takt med endringene vi opplever innenfor teknologien og i samfunnet generelt.

Bredt kunnskapsnivå og spisskompetanse

Dagens skolesystem er ikke tilpasset dagens samfunn og adresserer ikke utfordringer ungdom kommer til å møte i fremtiden. Alle mennesker er forskjellige og har ulike interesser. Derfor trenger de ulike læringsmetoder som passer best for dem.

Som verdens rikeste land har vi et ansvar for å tråkke stien mot et nytt og moderne utdanningssystem

Tilpasset undervisning vil sikre et høyere prestasjonsnivå i de fagene elevene interesserer seg for. Det burde gjøres en utredning på visse fag for å se om disse fagene fortsatt er relevante i dagens samfunn. Målet burde være å finne en balanse mellom å ha et godt brett kunnskapsnivå og spisskompetanse.

Oljen er ikke Norges fremtidige svarte gull

Norge trenger færre oljeingeniører med femårig masterutdanning. Vi må satse på nye områder og tenke langsiktig.

Jeg mener at Norges fremtidige gull ligger i kunnskap, natur, teknologi og mennesker.

For å sikre de unge arbeidsplasser i fremtiden, må skoler, forskning, næringslivet, universiteter og forskningsmiljøer samarbeide tettere. På denne måten kan vi dele verdifull informasjon som kan være avgjørende for vår fremtid.

Må stille høyere krav til lærernes utdanning

Som verdens rikeste land, har vi et ansvar for å tråkke stien mot et nytt og moderne utdanningssystem. Det hjelper ikke å bytte ut krittavler med smartskjermer når de unge fortsatt blir lært opp med fabrikkmetoder. Noen land har allerede startet utviklingen mot et mer moderne skolesystem ved å fjerne de klassiske karakterene og leksene, og stiller høyere krav til lærernes utdanning. Vi har fortsatt en lang vei å gå, men kjære politikere, hva med å starte i dag?


Les flere innlegg om undervisningen i skolen:

Les også

Tidleg digital innsats i skulen er naudsynt, skriver Rune Johan Krumsvik.

Les også

Sten Ludvigsen: Dybdelæring er forutsetning for fremtidens skole.

Les også

Ny kurs i fremtidens skole, skriver Steffen Handal.


Hva er en god lærer?

Espen Ween er faglærer i medier og samfunnsfag på Rosenvilde videregående skole i Bærum. Han ser blant annet på Paradise Hotel for å holde følge med elevene.

Katja Saanum går i tredjeklasse på Elvebakken videregående og deler sine tanker.

  • Hør med ett klikk her:

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Skole og utdanning
  3. Ungdom
  4. Undervisning