Dyphavet er en gullgruve i seg selv – vi behøver ikke å hente ut mineralene også
Det er utrolig mye potensial i livet i havet. Det må utforskes, ikke utsettes for gruvedrift.
Hender det at du lurer på hva som finnes under havoverflaten? Jeg gjør i alle fall ofte det. Noen ganger ser jeg for meg bratte svarte fjell, andre ganger ser jeg øde landskap med sanddyner og alger som strekker seg mot lyset.
Havbunnen er like variert og underlig som landjorden. Bare mye større. Under havet finnes lange fjellkjeder som kollapser i dype groper, slettelandskap og til og med elver. Og det yrer av liv. Underlige dyr, plankton og skimrende fisk glitrer som stjerner i det mørke vannet. Men det er en ting til som glitrer:
Mineraler.
En enorm gruve
Regjeringen åpner for å utvinne disse mineralene og har sett på mulighetene for å åpne for gruvedrift ute i havet. Området de har konsekvensutredet, er halvannen gang større enn Norges samlede landareal, og dybden varierer mellom 100 og 4000 meter.
«Det er ikke tvil om at vi trenger metaller som kobber, kobolt og nikkel – metaller som vi vet finnes på norsk havbunn – for å få til det grønne skiftet», skriver olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) på regjeringens nettsider.
Men for min egen del handler det om mer enn hvorvidt vi behøver mineralene i en energiomstilling. Det handler om hvilket samfunn vi skal omstille oss til.
Havforskningsinstituttet fikk i oppgave å skrive en rapport om kunnskapsgrunnlaget rundt dyphavet. Der kommer de frem til at vi vet altfor lite til å kunne anslå konsekvenser av en slik gruvedrift.
Vi står altså i i fare for å rote med systemer vi ikke vet noe om, og om noe går galt, er det fortsatt vi unge, sammen med alle bosetningene langs kysten, som rammes.
Endeløse muligheter
Ingenting er så stabilt, innbringende og fullt av muligheter som havet vårt og alt som lever i det. Mulighetene er nærmest endeløse hvis vi forvalter denne gaven på riktig måte.
I stedet for å bruke penger på uferdig teknologi og storskala-gruvedrift burde vi hegne om og utforske det vi allerede har. Vi har alltid vært en havnasjon, og jeg liker å se for meg at vi kan være det også i fremtiden.
Både gjennom fiskeri og annen bærekraftig høsting, men også som pådrivere for dyphavsforskning. Jeg er helt sikker på at dyrene, fenomenene og de potensielt nye medisinene som kan gjemmes seg der nede, vil være langt mer verdifulle enn noen mineralforekomster.
Derfor håper jeg at storting og regjering vil sette alle planer om havbunnsmineraler på pause og stille seg bak et internasjonalt moratorium (et foreløpig forbud) mot gruvedrift på havbunnen, noe flere har tatt til orde for.
For det urørte dyphavet er altfor verdifullt og spennende til at vi kan kaste bort sjansen til å utforske det på andre måter.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
Skal du delta i kommentarfeltet?
Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!
