Hvordan redder vi klimaet? Vi kaster tomatsuppe på nasjonalskatter!

Unge klimaaktivister kastet tomatsuppe på van Goghs maleri «Solsikker» tidligere denne måneden. Resultatet av har vært én ting, mener debattanten: Det er litt flere som tar unge engasjerte litt mindre på alvor.

I beste fall ser klimaaktivistene dumme ut. I verste fall ødelegger de for klimakampen.

Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes inn her.

Studenten Ingrid Gørrissen skriver i Si ;D 7. november at det er forståelig at noen aktivister kastet tomatsuppe på Vincent van Goghs verdenskjente maleri «Solsikker». Jeg undrer meg over hvorfor noen klimaaktivister konkluderer med at tomatsuppe på verdenskjent kulturell arv er de neste generasjonenes redning.

Forrige uke skjedde det enda stunt - denne gangen i Norge. Klimaaktivister prøvde å lime seg fast til Edvard Munchs «Skrik» for å fremme sin sak. Fortsetter aktivistene med å provosere resten av samfunnet på denne måten, er det kun én kamp de saboterer: klimakampen.

Å kunne protestere og demonstrere er svært viktig. Likevel er det noe annet enn å vandalisere historiske malerier. Jeg forstår godt at man blir frustrert når man føler at man blir oversett, men det finnes da mer seriøse måter å protestere på enn dette.

Motsatt effekt

Ikke all PR er god PR. Å kaste tomatsuppe på eller å lime seg fast til malerier verdt flere hundre millioner kroner påvirker ikke politikere til å ta mer ansvar for det grønne skiftet. Tvert imot – det vil spore av debatten om hvordan vi faktisk skal nå klimamålene.

Denne typen protest svekker klimakampen. Gørrissen spør: «Er det virkelig sånn at et gammelt maleri er verdt mer enn hele vår verdens fremtid?» Da spør jeg meg: På hvilken måte vil et gammelt maleri tilgriset med tomatsuppe føre til at klimadebatten blir tatt mer på alvor?

Aktivister fra organisasjonen Stopp oljeletinga forsøkte forrige uke å lime seg fast til rammen på Munch-maleriet «Skrik» på Nasjonalmuseet. Illustrasjonsbilde.

Det er ikke slik at man trenger å velge mellom fremtiden vår eller å ødelegge kulturell arv. Nei, det går an å redde kloden samtidig som man bevarer malerier og statuer. Når man tyr til unødvendige og såpass provoserende handlinger for å «vekke» verdens politikere, får dette stikk motsatt effekt.

Det som burde vært debatten

Ta en titt på hvordan debatten om klima er blitt de siste ukene. Vi diskuterer ikke løsninger. Vi diskuterer ikke handlekraft. Her er vi og diskuterer tomatsuppe og hærverk.

For det finnes løsninger på klimakrisen. Bygger vi for eksempel ut verdens vindkraft, kjernekraft, vannkraft, minsker forbruket vårt, åpner opp for mineralutvinning i Norge og knytter oss tettere til det internasjonale samfunnet og EU, vil jeg ha troen på at vi kan finne veien ut av klimakrisen.

Løsningene burde være debatten. Ikke om det er greit å vandalisere millionmalerier for en sak man engasjerer seg for.

Ett resultat

Jeg tror de fleste klimaaktivister er enige med meg i at man trenger flere tiltak for klimaet. Likevel tror jeg disse aktivistene trør feil når de er med på å snu debatten i en irrelevant og provoserende retning.

Jeg forstår fullt ut at klimaaktivistene som dynket van Goghs maleri i tomatsuppe eller prøvde å lime seg fast i «Skrik», hadde et ønske om mer handling for klima. Det jeg ikke forstår, er hvordan de kom til konklusjonen at et slikt stunt ville overbevise verdens toppolitikere om å gjøre mer for klimaet.

Resultatet av vandaliseringen har vært én ting: Det er litt flere som tar klimasaken og unge engasjerte litt mindre på alvor.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!