SiD

Vi skal beskytte mennesker, men aldri tankene deres

  • Asgeir Kråkenes (19)
    Asgeir Kråkenes (19)

Student i Paris, Asgeir Rolf Gundersen Kråkenes (19), mener vi bør lære av Frankrikes president Emmanuel Macrons syn på religionskritikk. Foto: Ludovic Marin / POOL AFP

Religionskritikk er til samfunnets beste.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Min korrespondentkarriere blir like lang som det tar deg å lese dette. Den tida skal brukes på høstens karikaturstrid. Temaet er brennbart, men ikke komplisert. Selv i 2020 kan vi slå fast som før: Religionskritikk er til samfunnets beste.

Charlie Hebdo, 13. november, 14. juli og nylig Samuel Paty. Med flere. Frankrike har virkelig fått kjenne på trusselen islamistisk terror utgjør.

Viktig skille

Islamistiske parallellsamfunn er en etablert fiende og truer vår republikks fellesverdier, uttalte Macron i høst. Det er en tydelig beskrivelse av forholdene i landet. Det viser likevel også hvordan Frankrikes sekularitet – laïcité – er unik: Republikkens verdier skal være suverene og religion en privatsak. Fransk trospolitikk er omdiskutert. Det må den gjerne være.

Men en må skille mellom politikk en ikke er for, og religionskritikk en ikke liker. Det er selvsagt naturlig at Macrons politikk ble debattert opp og ned i høst. Men Pakistans statsminister Imran Khan satt likhetstegn mellom islamkritikken hans og ønske om å angripe muslimers følelser.

Asgeir Kråkenes (19). Foto: Privat / Danny Quang N.

Slik sår en tvil om religionskritikkens motiver. En demokratisk bærebjelke blir til identitetskamp. En kritisk tradisjon og et virkemiddel for utsatte samfunnsgrupper blir en fiende. Det er urovekkende.

Kritisk tradisjon

For med fransk takhøyde og kritisk tradisjon i veggene har Charlie Hebdo kritisert Den katolske kirke på humoristisk vis siden 70-tallet. Paven har fått kjørt seg rimelig godt etter alle overgrepsskandalene. Med islamistiske terrorangrep utover 2000-tallet har Islam fått gjennomgå. Profeten Muhammad er blitt karikert flere ganger.

Tegningene tar for seg religiøse symboler eller guder, ikke deres tilhengere. Men hvorfor heie på sånt?

Å kunne kritisere ideer og vedtatte sannheter har ført til positive endringer. Slik er Big Bang-teorien blitt ledende, til fordel for en lang, guddommelig arbeidsuke.

Makt har også kunnet bli utfordret. Tankene som legitimerte kirkens posisjon, ble utfordret og mistet etter hvert oppslutning. Men historien er ikke ferdigskrevet. Vi skriver den fortsatt.

Bolsonaro trollbinder med mottoet «Brasil først, Gud er størst». Erdogan får med seg religiøse på fransk boikott. Samtidig som den tyrkiske liraen når nye bunnpunkt. Det er klart at religion fortsatt er makt. Da skylder vi opplysningsmennene å utfordre religiøs makt og lære. Med argumenter og karikaturer.

Sparker oppover

Det essensielle er likevel den frie debatten, ikke lovteksten. Når ytringer besvares med terrorangrep, spres frykt, og ytringsrommet blir mindre.

Halshuggingen av Samuel Paty spredte frykt for å undervise helt inn i norske klasserom. De samme mekanismene ser vi ellers i samfunnet: Redselen overtar, og ytringsrommet minskes. Det er farlig. For det finnes nok av ting å rette på i verden. Vi trenger dem som sparker oppover.

På veien mot et bedre samfunn skal vi si det vi mener og samtidig tåle at våre overbevisninger utfordres. Vi skal beskytte mennesker, men aldri tankene deres.

Kan vi avslutte året med å enes om det?

Les også

Skal fornærmelse av religioner kalles ytringsfrihet?

Les også

Si ;D-innlegg om Muhammed-karikaturer skapte stor debatt. Her er noen av svarene.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Religion
  3. Charlie Hebdo