SiD

Kjære voksen, som sitter på kontoret og dømmer. Jeg skal fortelle deg en ting om fraværsgrensen.

  • Helén Skogstad (21)

Si ;D-innlegg: Klagingen din hjelper ikke meg. Den gir meg bare mer lyst til å gi opp.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg er så provosert. Jeg er så provosert at jeg kjenner at det knyter seg i halsen, og at tårene presser på.

Jeg er så irritert fordi det virker som at det er så få som forstår, og enda færre som ønsker å prøve å forstå.

Kjære voksen. Kjære middelaldrende voksen, som sitter ved kontorpulten din og dømmer.

Som er litt sliten og litt lei etter en 8 timers arbeidsdag. Som har barn du må hjem til og middager du må lage. Som har håndballtreninger du må kjøre til, og som gruer deg til helgen fordi fotballcupen starter klokken 10.

Som mener at du har en mye mer stressende hverdag enn skoleelever fordi du ikke bare har deg selv å tenke på. Som mener at videregående elever bare sutrer og er late hvis fraværet deres er for høyt.



Kjære voksen som tror at vi noen dager er borte fra skolen fordi vi ikke gidder å komme, og fordi vi heller vil sitte hjemme og spille Playstation og se på Netflix. Jeg skal fortelle deg en ting.

Jeg kom meg ikke opp

Jeg hadde 27 fraværsdager i 3. klasse på videregående. 27 fraværsdager og 43 skoletimer, hvor jeg egentlig skulle vært på skolen, men ikke var der.



Jeg droppet mange timer og hadde «influensa» ofte. Jeg hadde ingen energi, og kroppen min funket ikke som den skulle.

Jeg ville ikke være til. Jeg ville bare ligge i sengen å sove. Jeg sov så ofte jeg kunne.

Sov, jobbet og gikk på skolen. Det var det eneste jeg gjorde i en periode. Noen dager gikk jeg ikke på skolen i det hele tatt, jeg valgte å bli hjemme. Eller det var ikke et valg. Det var ikke fordi jeg var lat.

Les også

André Askeland: Du som er dødsens umotivert på skolen og vil slutte. Nå skal du høre på meg



Det var ikke fordi jeg ikke gadd eller ikke hadde lyst. Jeg likte skolen og lærerne mine var flinke. De var snille mot meg, og jeg hadde mange gode venner.

Grunnen til at jeg ikke dro på skolen, var rett og slett fordi jeg ikke klarte.

Grunnen til at jeg ikke dro på skolen, var rett og slett fordi jeg ikke klarte

Jeg klarte ikke tanken på å komme meg gjennom enda en dag, og klarte ikke fysisk å komme meg opp og ut av sengen. Jeg gråt hver dag og var helt utslitt.

Får mer lyst til å gi opp

Nå tenker du sikkert:

«Neimen, stakkars deg, da. Stakkars du som hverken hadde det fælt hjemme eller som ble mobbet. Stakkars deg som bare var litt sliten og litt skolelei. Man kan ikke synes alt er gøy hele tiden. Noen ting er litt kjedelige også.

Stakkars dere som får gratis skolegang og får låne gode lærebøker. Stakkars dere som får en utdanning, og som i det hele tatt har mulighet til å gå på skole. Det er ikke alle som er så heldige at de kan det?!»

Tror du ikke vi er klar over det? Tror du ikke vi er kjempetakknemlige over at vi får gå på videregående, og føler oss heldig som er født i et land hvor vi får muligheten til å utdanne oss? Vi er det.

Men det at du sitter der og sier dette, hjelper ikke meg. Det gjør ikke at jeg føler meg mer motivert og mindre utslitt.

Det gjør ikke at jeg ser lysere på dagene og gleder meg til å dra på skolen. Tvert imot. Jeg får mer lyst til å bare gi opp.

Det er ikke bare de som blir mobbet på skolen, som sliter. Du kjenner ikke meg, men allikevel sitter du der og dømmer meg.

Kjære middelaldrende voksen. Du som er ferdig med videregående for 30 år siden. Du som kanskje ikke engang har gått på videregående.

Hvem ga deg retten til å dømme meg ut ifra fraværet mitt på skolen, og hvem ga deg retten til å si ting som gjør at jeg føler meg enda svakere enn det jeg allerede er?

Jobber 12 timer hver dag

Det er ikke sikkert at jeg er dårligere i matte eller mindre smart enn han som er på skolen hver dag. Det er ikke sikkert jeg presterer dårligere på prøver, eller leverer mindre gode innleveringer enn hun som er i alle skoletimer.

Det er ikke sikkert at jeg kommer til å ha mye fravær på mine fremtidige jobber, fordi jeg noen dager ikke klarer å dra på skolen.

Det kan ikke du si, fordi det vet du ingenting om.

Når du er ferdig på jobb etter en åtte timers arbeidsdag, har jeg flere timer igjen med arbeid. Jeg har ikke bare skole fra 9–16 fem dager i uken.

Ikke si at vi ikke kommer til å klare oss i arbeidslivet hvis vi har noen fraværsdager på skolen

Etter skolen må jeg gjøre lekser, øve til prøver og skrive innleveringer. Helst skal jeg også sitte med masse skolearbeid i helgen, for å rekke å bli ferdig med alt sammen.

Samfunnet forventer også at jeg skal ha en jobb ved siden av skolen, så jeg kan begynne å tjene mine egne penger.

Jeg har en arbeidsdag på minst 12 timer hver dag, jeg, mens du sitter der og forteller meg at jeg ikke burde klage og ikke har retten til å være sliten fordi du, du har jo tross alt en 100 % stilling og en full arbeidsdag.

Det har vi også. Ikke kom her og si at vi ikke kommer til å klare oss ute i arbeidslivet hvis vi har noen fraværsdager på skolen.

Kjære elev på videregående

Kjære middelaldrende voksen. Arbeidslivet og skolelivet kan ikke engang sammenlignes.

Det er nye tider nå, og vi jobber minst like hardt som dere.

Fraværet mitt på skolen burde ikke avgjøre hele min videre utdanningsmulighet. Det burde ikke kategorisere meg som person og avgjøre ditt fordomsfulle syn på meg.

Kjære videregåendeelev, du som nesten har gitt opp. Som sliter deg gjennom hverdagen, og som prøver så godt du kan.

Les også

Julius Mikkelsen (18): En skulkers bekjennelser



Jeg vet at det kan føles tungt akkurat nå. Jeg vet ting kan føles umulig og at livet kan se ufattelig mørkt ut noen dager.

Jeg vet at du ofte tenker at du aldri kommer til å klare å komme deg igjennom videregående, og at du ikke engang klarer å se for deg at du en gang blir ferdig.

Men det blir bedre, det lover jeg deg.

Det at du ikke gir opp og gjør ditt beste for at du skal klare å komme deg igjennom det her, gjør at du er kjempeflink!

Vi må klare å forstå at noen har det tøft, mens andre har det tøffere.

Vi må klare å forstå at noen har det tøft, mens andre har det tøffere

Alle er forskjellige, det må vi akseptere. Det skjer så mye med oss gjennom videregående, det skjer så mye i livene våre at vi så vidt klarer å holde følge.

Kjære videregående elev. Dette klarer du!

Tenk på alle de fine mulighetene du får når du har klart å fullføre videregående, når du etterhvert kan velge å studere eller jobbe med noe du synes er spennende og interessant.

Ha det som motivasjon, ha det som en drive til å komme deg igjennom. Kjære videregående elev, du SKAL klare dette!

Jeg har troen på deg!


Helén Skogstads Youtube-kanal.



Podkast: Røe Isaksen svarer elevene om fraværsgrensen

Elevene sendte inn spørsmål om fraværsgrensen. Kunnskapsministeren svarer. Hør med ett klikk her:

Les mer om

  1. Skole
  2. Lekser
  3. Skole og utdanning
  4. Ungdom