Typisk norsk å være ensom?

Studietiden kan være den beste og den verste. Du er fri og helt ansvarlig for egne handlinger. Men det er så enkelt å lukke døren til hybelen din.

Flere år på rad har Norge havnet på førsteplass av Human Development Index (HDI) – og derfor blitt kalt «Verdens lykkeligste land». HDI måler forventet levealder, rikdom og utdanning. Jeg stiller spørsmål ved dette hver dag – for hvert innlegg i avisene, hvert blogginnlegg og hvert uttrykk som beviser noe annet.

Jeg vil hylle «Anonym student», som lørdag skrev om sine refleksjoner rundt ensomhet på merkedager. Og jeg vil si noe til dem som ber ensomme «ta seg sammen», «be seg selv», eller «sette pris på eget selskap» – slike ting er mulig når man føler seg ønsket av andre mennesker, ikke hvis man er blitt lært opp til å følge janteloven og «ikke trenge seg på» andre.

Ensomhet kan arves

Jeg sliter med emosjonell ensomhet. Jeg er enebarn. Har hatt en liten familie med mange konflikter og et knippe familievenner – dermed har også kjernefamilien vært ensom gjennom oppveksten. Ikke alltid, men ofte.

Les også:

Ensomhet kan arves; den kan bli gitt fra foreldre til barn, gjennom samfunnet, den kan oppleves og gi arr, eller den kan plutselig bare skje . Ensomhet burde ikke bli banalisert. Ensomhet er et moderne samfunnsproblem, som kanskje er blitt forsterket av luksusen av å kunne bo langt fra hverandre, i store hus med mange rom.

Lukkede dører

Studietiden er en periode som, for mange, er både den beste og den verste: Fordi du står fri og helt ansvarlig for egne handlinger. Men mest av alt fordi det er så enkelt å lukke døren til hybelen din. Fordi ingen ser eller hører deg gjennom betongvegger – eller fordi ingen vet hvorfor du ikke er på campus en tilfeldig dag.

Det snakkes om at ca. 40–60 prosent studenter faller av i løpet av det første året på et studium. Om de går til et annet studium, eller om de dropper ut, fortelles ikke i statistikk. Grunnene til at de ga opp, avsløres heller ikke i statistikk.

Khrono skrev en artikkel om hvorfor jul og høytider kan være vanskelig. SHOT-undersøkelsen viser oss tall som beviser noe annet enn «den tiden vi skal være lykkeligst». Studenter er en utsatt gruppe: Angst, stress, frykt og usikkerhet, men mest av alt ensomhet – nettopp fordi man som student ikke lenger har krav om å være på en skole hver dag, se et annet menneske eller familiemedlem hver dag. Ensomhet synes ikke.

Tabubelagt og fremmedgjort

I likhet med psykiske lidelser er ensomhet et fremmedgjort og tabubelagt ord i Norge.

Det er på tide å erkjenne at ensomhet finnes – selv om dem du møter hver dag, annenhver dag, eller en gang iblant virker lykkelige. Det er på tide at nordmenn stiller hverandre spørsmålet «hvordan går det?» heller enn «går det bra?» — fordi vi også må gi frihet og rom til ikke å kunne være lykkelig eller fornøyd eller legge ord i munnen på hverandre fordi det er et ubehagelig tema.

Jeg tror mange flere enn meg sliter med denne ensomheten – jeg tror vi må snakke om den for at vi skal kunne leve med den, eller slutte å stenge oss selv inne, på våre rom, i våre egne hoder eller våre egne ord.

Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid).

Student (20)