SiD

Ja til mer jantelov i norsk flyktningpolitikk | Konstanse Løfors

  • Konstanse Løfors (20)
    Landsstyremedlem i Unge Venstre.

Samtidig som flere inhumane sanksjoner mot ulovlige flyktninger innføres, fortsetter Trump-administrasjonen de massive kuttene i antall kvoteflyktninger USA tar imot. Men har vi noen rett til å fordømme dette? spør Konstanse Løfors (20). Foto: Manuel Balce Ceneta / TT NYHETSBYRÅN

Si ;D-innlegg: Jeg er ikke fan av janteloven, men i flyktningpolitikken bør Norge lytte til den: Vi må ikke tro at vi er bedre enn andre land.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Regjeringen har foreslått at Norge skal ta imot 3000 kvoteflyktninger neste år. Dette er et stort og viktig gjennomslag. Bak kvoteflyktningordningen og tallet 3000 ligger de mest sårbare gruppene av flyktninger: Homofile som utsettes for forfølgelse på grunn av sin legning. Politiske opprørere som risikerer tortur for det de mener og tror på. Enslige mødre i stor fare for å bli utnyttet og utsatt for overgrep. Dette er menneskene vi beskytter når vi tar imot kvoteflyktninger til Norge.

Likevel må det hvert år utkjempes en politisk kamp mot de største partiene i Norge for at vi skal ta imot flere, og vi er enda ikke i nærheten av antallet FN har bedt oss om å ta imot. Har vi da noen rett til å fordømme det når andre land stenger sine grenser?

Mennesker på flukt er truet

Akkurat nå truer Trump tusenvis av latin- og mellomamerikanske flyktninger med stengte grenser og straffetiltak mot deres egne landsmenn, i form av stans i USAs bistandsutbetalinger. Mennesker på flukt må velge mellom å gi seg selv og sine barn sjansen til å leve et liv uten vold og fattigdom, eller å være med å sikre nødvendig bistandshjelp til hjemlandet.

Konstanse Løfors (20) er landsstyremedlem i Unge Venstre. Foto: Liam Tr

Samtidig som flere inhumane sanksjoner mot ulovlige flyktninger innføres, fortsetter Trump-administrasjonen de massive kuttene i antall kvoteflyktninger USA tar imot. Amerikanernes president følger opp sin stadig mer kvalmende retorikk på dette feltet med en politikk som ødelegger liv.

Nordmenn flest tar avstand fra Trump og hans likesinnede politikere rundt om i verden. Nordmenn flest ønsker å hjelpe, og mener at Norge må ta vår del av ansvaret. Likevel tviholder innvandringskritiske Arbeiderpartiet, Senterpartiet og FrP på sin felles favorittformulering i flyktningpolitikken, «streng og rettferdig», og avholder tilsynelatende konkurranse i å legge størst vekt på det første ordet.

Strengt er ikke rettferdig

For meg er dette motsetninger; En streng flyktningpolitikk er ikke rettferdig. I den verden vi lever i, med de konflikter og grusomheter som finnes, er det ikke rettferdig å velge å ta imot færre mennesker på flukt enn vi har muligheter og ressurser til. I praksis betyr det å stenge døren for et liv i frihet for disse menneskene. Hvordan kan vi gjøre det når vi har en annen mulighet?

Tre år etter flyktningkrisen i 2015 er grensene i Europa fortsatt stengte, og veien til Norge enda lenger enn før. Det slås nye rekorder i få asylankomster til landet, og mediebildet preges hverken av grusomhetene folk flykter fra, eller de som møter dem på veien. Hver dag skjermes vi fra virkeligheten som millioner av flyktninger lever i. Men ute i verden er det fortsatt krise. Norge må ta imot flere flyktninger, ikke lukke øynene våre og tenke at vi er bra nok.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Si ;D
  2. Flyktningpolitikk
  3. Migrantkrisen i Europa
  4. Asylpolitikk
  5. Menneskerettigheter