SiD

Vi har sett så mye hat det siste året. Om bare små sinn også hadde hatt små stemmer | Emma Krohn-Dale

  • Emma Krohn-Dale (16)
«Jævla homo» brukes fremdeles som skjellsord, og feminister blir omtalt som traktorlesber, forteller Emma Krohn-Dale (16).

Si ;D-innlegg: Hvor kommer alt hatet fra? Hvordan kan vi være så egoistiske?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg har vanligvis ikke problemer med andres politiske standpunkter, uenighet mellom partier eller uenighet mellom land, for den saks skyld. Det er slik det skal være, fordi vi representerer forskjellige bakgrunner og har forskjellige meninger. Det respekterer jeg.

Men jeg har problemer med hat. Jeg har problemer med at diskriminering, hatretorikk og egoisme blir normalisert i 2018.

Viste nazihilsen

Alt hatet vi har sett det siste året, er forferdelig, katastrofalt og har slaktet min tro på medmenneskeligheten. I Charlottesville i USA ble en kvinne drept i en demonstrasjon mot høyreekstremismen i fjor.

Du tenker kanskje at slikt ikke kan skje her i trygge, lille Norge. Jeg er ikke så sikker på det, for det finnes så mye hat også her.

I forrige uke kom høyreekstremismen til syne da en mann viste nazihilsen under støttedemonstrasjonen for Sylvi Listhaug i Oslo. En annen mann møtte opp med Trump-caps. Uten ironi.

Barn sendes til land de ikke har noen tilknytning til, fordi vår blendahvite regjering mener det er der de skal være.

Dessuten brukes «jævla homo» fremdeles som skjellsord, og feminister blir omtalt som traktorlesber. Om bare små sinn også hadde hatt små stemmer.

Vi skal hjelpe

Det er her jeg tar Inger Hagerups ord på alvor: «Den ærlige pessimisten har alltid ført menneskeheten lengre frem enn solstrålefortelleren».

Det er nå vi skal begynne å jobbe konstant og grundig for en bedre verden og et bedre Norge. Vi skal jobbe med oss selv hver dag til tabuene blir debatt, for her vi er nå, vil jeg ikke være lenger. Det handler om å godta at noen ser på himmelen som et mål og at andre ser på himmelen bare som en himmel.

Det handler om at den eneste gangen vi skal dele opp i farge, er når vi vasker sokker.

Det handler om at hatretorikken til politikere når frem og engasjerer. Det handler om at nazister ytrer seg i det offentlige rom uten å virke redde. Det skremmer meg.

Vi skal hjelpe folk uansett hvilke land de kommer fra og ta opp kamper vi vanligvis ikke hadde tatt.

Vietnam og Mercedes-stjerner

Hatet er ikke noe vi er født med, det er noe vi lærer. Hva skjedde med ideen om at kjærligheten for hverandre veier tyngre enn fremmedfrykten og idiotien?

Norsklæreren min på ungdomsskolen viste meg den fantastiske bok Beatles av Lars Saabye Christensen. Den handler om fire Oslo-gutter på 1960- og 70-tallet, og livet deres virker så lett. De starter et band, rapper Mercedes-stjerner og får seg kjærester.

Det var tider hvor ungdommen var råkule aktivister og tilpasset seg samfunnet, ikke seg selv. De gikk i tog mot Vietnamkrigen, og nikotin var en del av hverdagen.

Jeg sier ikke at det er dit jeg vil. Men det finnes noe mellom hatretorikk og å være en nikotinavhengig aktivist.

Det er dit jeg vil.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Kanskje vil disse også interessere deg?

Les også

  1. Er det ikke lenger rom for de anstendige debattene? spør Dennis Torkelsen (19)

  2. Hva skjer hvis høyresiden får monopol på fornuft? skriver Haakon Gunleiksrud (21)

Les mer om

  1. Si ;D
  2. Sylvi Listhaug
  3. Retorikk