SiD

Jeg er snill, jeg bryr meg. Hvorfor vil ingen være med meg?

  • Jente (18)

Jeg er en utrolig god venn, så hva må jeg gjøre for å fortjene en invitasjon? spør jente (18). Foto: Lightspring / Shutterstock / NTB scanpix

Si ;D-innlegg: Ekskludering er blitt hverdagslig for meg, men jeg klarer ikke godta det.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Ungdomstiden er en løsrivingsprosess fra foreldrene for å finne ut hvem man er. Hvordan skal jeg gjøre det når mamma er min beste venn? Når mamma er den eneste som vil være med meg?

Dere skulle visst hvor mye jeg gjerne bare vil være med.

Bursdagen ble avlyst, sa de

Som en 18 år gammel jente har jeg noen «standardmål»: Få billappen, dra på fester og feire russetiden. Men jeg liker meg også hjemme. Er det derfor jeg er den som blir ekskludert?

Etter å ha sittet hjemme en lang stund ble jeg endelig invitert i en bursdag. Jeg hadde gledet meg og kjøpt inn gave og alt. Bursdagen ble avlyst. Eller, det er i hvert fall det de sa til meg.

Hva annet kan man gjøre enn å tenke: Hva er så galt med meg at jeg ikke får være med? Dette er nok noe alle opplever en gang, men hvorfor må jeg oppleve det hver gang?

Hvorfor invitere meg til å begynne med? For å gni det inn? Hvordan kan noen bli underholdt av at en annen person blir såret og bevisst gjøre den personen vondt?

Det virker jo som om dere liker meg

Jeg er alltid den som er der. Jeg er snill, jeg bryr meg, jeg er faktisk utrolig bra. Det gjør det vanskeligere for meg når jeg må løse mysteriet «hvorfor meg?».

For jeg forstår ikke. Det er jo ingenting galt med meg?

Jeg forstår dere sikkert ikke vil gjøre meg vondt med vilje. Kanskje dere også prøver å skåne meg når dere lyver? Det virker jo som om dere liker meg ellers når dere ler av de kleine vitsene jeg kommer med, eller når jeg sitter i flere timer for å chatte om problemene deres.

Hva må jeg gjøre for å fortjene en invitasjon?

Jeg er typen til bare å la det gå, men hvordan kan jeg fortsette å gjøre det når ekskludering blir en hverdagslig ting i livet mitt? Skal jeg bli vant til det?

Jeg er jo heller ikke typen til å ta hevn. Jeg kunne vel aldri gjort noen vondt med vilje. Men kanskje det bare er jeg som er blitt valgt ut til å være «den» personen, da. Det er i så fall på tide dere finner en ny en, for jeg fortjener ikke dette.

Les også

Jeg er russ, men har ingen å være russ med | Sandra Marin Sauge


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Ensomhet
  2. Mobbing
  3. Ungdom