Internrevisjonen ung: Vi trenger en generasjonsminister! | Agnes Nærland Viljugrein
Og frem til Arbeiderpartiet kommer tilbake i regjering og kan opprette statsrådsposten, kan jeg ta det ansvaret.
Det er for enkelt å prioritere de som skal stemme på oss i morgen.
Pensjonsordningene våre, endringene i arbeidslivet, klimaendringer, innvandring og sentralisering handler om hva slags samfunn vi etterlater oss til generasjonene som kommer etter.
Svarene kan ende opp fullstendig feil hvis vi ikke prioriterer for riktige mennesker: De som kommer etter oss.
Vi har ikke bare dårligere råd enn før, vi har ikke råd til å prioritere som før i møte med fremtiden.
Det er bare ett problem som står i veien for det: Fremtiden har ikke stemmerett.
Da må Arbeiderpartiet i dag tørre å gjøre noen upopulære valg på vegne av nettopp fremtiden, og jeg vil allerede lansere noen innsparingsforslag:
1. Øk aldersgrensen på honnørrabattene
For ordens skyld, her er jeg kanskje ikke på linje med resten av AUF: Jeg mener samfunnet gjør store prioriteringsfeil når min el-syklende, nypensjonerte stefar, som fortsatt har drøssevis med prosjekter på siden og god økonomi, blir subsidiert med flere tusen kroner i året bare gjennom billigere kollektivbillett. Dagens pensjonister har både bedre råd og er friskere enn aldri før.
Selvsagt må vi finne ordninger for syke personer, minstepensjonister og andre som har behov for reduserte priser i samfunnet, men gi heller studentene våre høyere studielån så de kan utdanne seg til et arbeidsliv som krever nettopp mer utdanning.
2. Arbeiderbevegelsens neste store prosjekt må handle om fremtidens arbeidstagere
Fagbevegelsen, Arbeiderpartiet og hele den norske venstresiden må sette inn drastiske tiltak for å snu den livsfarlige trenden som synkende organisasjonsgrad er for samfunnet.
Et arbeidsliv som omstiller seg for sakte eller som ikke utvikler seg etter endringene som kommer, vil gi dramatiske konsekvenser. Vi kan starte med forby bemanningsbransjen som i dag utfordrer faste ansettelser som regel i arbeidslivet.
I tillegg må målet med pensjonspolitikken være også å sikre min generasjon pensjon når vi blir gamle. Men da har vi bare så vidt begynt på jobben.
3. Kutt subsidiene til oljenæringen og start utfasingen
Gjennom ekstremt gunstige leterefusjonsordninger får oljenæringen i dag fritt spillerom til å pumpe opp mer olje og ødelegge klimaet vårt. Det er naturligvis livsfarlig for klimaet, og for Arbeiderpartiet bør dette i seg selv være en god nok grunn til å kutte dem ut.
Men heller ikke norsk økonomi eller fremtidens arbeidsliv har råd eller tid til at vi tviholder på en døende næring. Oljeprisfallet beviste hvor sårbare vi er hvis denne prioriteringen får fortsette som i dag, og vi har ikke råd til å fortsette.
Ja, det koster å prioritere, men noen må si ifra på vegne av min generasjon. Tør Arbeiderpartiet å gjøre det?
Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
