SiD

For noen er jeg «bare en kassedame». For andre er jeg så utrolig mye mer.

  • Ingrid (19)
Aldri undervurder hvor viktig et smil kan være for et annet menneske, skriver Ingrid (19).

Si ;D-innlegg: Jeg husker dere, og jeg ser dere. Ikke tro noe annet.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg ser dere alle sammen, store og små. Jeg kjenner igjen de fleste av dere. På en slags måte kjenner jeg dere. Man begynner å huske, ser du.

Ting fanges opp ubevisst. Du har alltid med egen pose, og du vil aldri ha kvitteringen, så jeg sluttet å spørre. Noen ganger må jeg spørre likevel, men det er ikke fordi jeg har glemt deg.

Dere er bare så mange at noen ganger glemmer jeg, og andre ganger går det på ren automatikk.

Jeg husker dere

Jeg husker da et gammelt ektepar kom til kassen. Stamkunder, godt over pensjonistalder, og med mulighet til å handle så tidlig på dagen. I en fruktpose hadde de flere Frisk-pastiller.

Jeg så ned og så fort opp. «Ti stykker?», spurte jeg. Mannen så på konen, og hun lo.

«Har jeg et problem?», lo konen, og refererte til at hvis kassedamen husket antallet, da var det gale, da.

Jeg husker også hvordan en annen eldre dame ivrig fortalte hvor gode de tilslørte bondepikene ble, etter vi fant ingrediensene hun trengte sammen.

Jeg ser hvor mye enkelte av dere setter pris på et «hei», et smil og noen ganger litt lett småprat og latter. Slike øyeblikk gjør jobben til mer enn den virker som.

Aldri undervurder et smil

Det kreves at vi leser kundenes tilbakemeldinger én gang i uken. De fleste er positive, og jeg skummer igjennom.

De fleste tilbakemeldingene er om hvor hyggelige personalet er; vi er grunnen til at enkelte mennesker handler hos oss. Jeg blir stolt.

  • Dette innlegget ble veldig godt lest: Kasserer (20): Kjære kunde. Husk at vi jobber for deg, ikke mot deg.

Aldri undervurder hvor viktig et smil kan være for et annet menneske. Jeg leser videre, blar fort nedover skjermen. «Jeg bor alene og kommer ofte innom bare for å få et hei og føle meg mindre alene», etterfulgt av skryt av personalet.

En kunde skrev: «Jeg kommer ofte innom for å føle meg mindre alene»

Flere bilder av kunder popper opp i hodet, mulige kandidater for ensomhet. Kandidatene er eldre mennesker, men for alt jeg vet, er det noen på min alder, eller kanskje litt eldre. Slikt får meg til å tenke.

Jeg er kanskje bare en kassedame på Kiwi, en jobb som blir sett sterkt ned på i dagens samfunn. For noen av dere er jeg ikke verdt et "hei" engang, bare et likegyldig blikk og irritasjon.

For andre er jeg verdt så utrolig mye mer. Å ende opp i kassen på Rimi burde ikke være en trussel lenger, vi er i 2016.

Vi er alle verdt like mye. Jeg har i hvert fall muligheten til å glede mennesker daglig, selv om jeg sitter og skanner varer i kassen.


Mange skriver om hvordan de blir møtt på jobb. Vi anbefaler:


Hvorfor hater folk i kommentarfeltet?

Vi spør vår faste psykolog Jørgen Flor om de psykologiske grunnene som ligger bak.

Si ;D-skribent Julie Moholt (21) mener de voksne er verst på å hetse i kommentarfeltene, mens sosiale medier-ansvarlig i Aftenposten, Kristin Grøntoft, gjester oss for å fortelle hvordan Aftenposten jobber når vi modererer kommentarfelt.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Jobb og karriere