1. plass i konkurranse: Da friheten ble satt på vent
Du vet ikke betydningen av noe før du mister det.
Hva har gått bra i 2020? Det spørsmålet stilte vi norske ungdommer i høstens store skrivekonkurranse. Denne teksten gikk helt til topps hos juryen.
Vi har alle vært gjennom en historisk pandemi. Koronapandemien. Og jeg har vært gjennom en historisk del av livet. Den farligste og mest hormonelle. Ungdomstiden. Den tiden jeg skulle sveve på luft og leve som aldri før, ble satt på vent.
Mine bekymringer skulle bestå av jenteproblemer, og hva som skulle skje i helgen. Jeg skulle fortsette å ha mine «store» i-landsproblemer. Men så kom koronaen, og jeg måtte møte realiteten. Jeg måtte ut av min rosaboble.
Men jeg ville ikke møte realiteten. Ikke ennå.
Klemme hvem jeg ville
Nå besto bekymringene mine av hvordan vår fremtid kom til å se ut. Små spørsmål i hverdagen ble til store spørsmål med røde overskrifter. Mine små bagateller ble til store verdensproblemer. Jeg ga blanke i hva som skjedde på forrige fest. Jeg ville bare at naboen min skulle holde seg frisk.
Men jeg ville fortsette å sveve på friheten jeg hadde og alle mine flotte I-landsproblemer. Jeg likte meg best der. I komfortsonen. Den tiden da jeg kunne dra hvor jeg ville, klemme hvem jeg ville og være med akkurat så mange jeg ville.
Å få se alt jeg skulle få, skli bort, suger sånn skikkelig.
Men selv om det suger å ikke ha denne friheten, så er den jo kun satt på vent. Vi har ikke mistet den. Så la oss ikke ta friheten for gitt når den sakte, men sikkert kryper tilbake. La oss lære av dette og sette mer pris på den.
Frihetens viktighet
Jeg vet ikke helt med dere, men året 2020 har lært meg på den harde måten hvor sinnssykt viktig denne friheten er.
Det at vi nå under pandemien ikke kan krysse landegrenser og være med hvem vi vil, er jo hverdagen til så mange mennesker her på jorden. Det er vondt å tenke på at andre har det vondt. Derfor velger mange å ikke tenke på det.
Men hvis store verdensproblemer blir for tunge å bære, så ta heller de små. Du får ikke bekjempet fattigdom og stoppet miljøkrisen, men de rundt deg får det mye bedre av at du bruker friheten din.
Friheten din til å invitere dem hjem, til å spørre hvordan de har det. Nå som vi under viruset har lært om viktigheten av friheten vår, la oss bruke den mer. La oss vise mer medmenneskelighet enn før, åpne armene mer enn før.
Takk 2020!
Inviter de nye naboene på kaffe, og inkluder dem som er utenfor. Når det en gang i fremtiden kommer en dag hvor det ikke er grenser på hvor mange vi kan være, så inviter heller én for mye!
En dag vil vi kunne slå av en prat med fremmede på bussen igjen, så la oss gjøre det!
Du vet ikke betydningen av noe før du mister det. Takk koronaviruset for at du fikk meg til å sette pris på den lange ventetiden på flyplassen, den overfylte stua med besøk og den stressende folkefulle 17. mai. Takk året 2020 for at du lot oss trekke oss tilbake å se hva vi har, før vi begynte å strekke oss etter mer.
Under pandemien har jeg vært sint, sur og irritert. Rett og slett en levende hormonbombe. Men så har denne tikkende hormonbomben heldigvis lært seg hvor heldig hun egentlig er.
Takk Norge for den friheten vi har. Selv om den er satt på vent en liten stund til.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
