Hvor høyt må jeg skrike for å bli en av de skamløse? | Afnan Ahmed
Si ;D-innlegg: Det ligger visst kriminalitet i genene mine, som jeg selv ikke er klar over.
Innleggene til Nancy Herz, Isra Zariat og Maria Khan om skamløshetens tid har vært interessante å lese. Jeg har lenge tenkt for meg selv: Skal jeg skrive, eller skal jeg la være? Skal jeg si dere hvorfor den siste tanken har streifet meg?
Fordi ikke alle tanker er like velkomne i samfunnet. Ikke alle stemmer anses å være like modige, heller. Men uansett hva man ytrer i offentligheten, er det modig. For nettrollene tyr ikke til annet enn personangrep når de går tomme for argumenter. Hore eller IS-hore, neger eller guling.
Ble innkalt til helsesøster
Maria Khan skriver i NRK Ytring at kvinnekampen liksom ikke gjaldt henne. Det samme gjelder meg. Jeg husker jeg skulle på ferie med familien til Kenya i 2009.
For meg som jente og muslim, var det ikke bare å fortelle medelever og lærere at jeg skulle på ferie. Alle trodde nemlig at jeg skulle omskjæres.
Jeg skulle ønske jeg ikke viste hva dette var, men det var unngåelig, da alle overskrifter som omhandlet somaliere hadde emneknagger som «skattesnytere», «khatt-misbrukere» og «omskjæring». Mamma og jeg måtte ha møte med klassekontakten min, og jeg ble kalt inn av helsesøster.
Mamma måtte ha møte med rådgiver, der hun ble fortalt hva straffen for omskjæring var.
Mamma måtte ha møte med rådgiver, der hun ble fortalt hva straffen for omskjæring var. Hadde de bare visst at vi reiste for å bli kjent med mammas lillesøster, hadde vi vel sluppet alt dette?
Det ligger visst kriminalitet i genene mine, som jeg selv ikke er klar over.
Det er vel derfor jeg blir tatt ut til «tilfeldig» sjekk hver gang jeg skal reise.
Barnevernet tok kontakt
Da jeg i 8. klasse, sammen med to andre venninner, valgte å gå med mer tildekkende klær, fikk jeg plutselig oftere klemmer og kos, for plutselig var jeg blitt et offer. Samtidig ble jeg spurt om mamma tvang meg til å gå sånn. Hijab + tvang = sant.
Seks år senere går jeg fremdeles på norsk jord, uten hverken å ha sprengt meg selv i luften eller dratt til Syria
Jeg har alltid hatt interesse for politikk, og som ungdom opplevde jeg alt som urettferdig. Makt og motmakt, Israel og Palestina-konflikten, Irak og Afghanistan. Jeg har aldri vært den typen som tier.
Uheldigvis brydde jeg meg om feil kamper, for etter å ha ytret meningene mine i timen, fikk mamma brev fra skolen og et annet fra barnevernet, der begge parter var bekymret for de ekstreme meningene mine.
Var jeg ekstrem som en 15-åring? Seks år senere går jeg fremdeles på norsk jord, uten hverken å ha sprengt meg selv i luften eller dratt til Syria.
Ble ropt etter på t-banen
På vei hjem fra eksamenslesing en ettermiddag, kjente jeg det selv på kroppen hvordan det er å bli skjelt ut fordi du er annerledes, av en voksen mann som var ute etter sympati.
For stakkars han! Krokodilletårene kom, mens han ropte: «Dere holder på å ta over landet vårt». Jeg var mørkere enn Ola Nordmann, og derfor skulle jeg ikke få lov til å sitte i fred på t-banen.
Er ikke stemmen min verdt noe, så lenge jeg velger å være synlig muslim?
Skamløsheten min startet for fem år siden. Det var først da jeg skrev om at jeg bruker hijab av egen fri vilje.
Hvor mange debatter har vi ikke hatt siden den gang, som har handlet om meg og de lik meg?
Men har noen av «samfunnsdebattantene» valgt å høre på majoriteten av hijabdekte kvinner, som velger å være synlige av egen vilje? Er ikke stemmen min verdt noe, så lenge jeg velger å være synlig muslim?
Handler ikke om religion
Jeg skal ikke bagatellisere at det finnes jenter akkurat som meg, som ikke tør å bruke stemmen sin ut av frykt. Jeg vet at det finnes kvinner som tvinges inn ekteskap, og ungdommer som er blitt drept fordi de har forelsket seg i «feil» person.
Men vær så snill, skill religion i fra kultur. Det virker som om det dere beskriver er et kulturelt problem og et reelt problem, men det er feil å påstå at dette skjer på grunn av religion.
Den religionen jeg kjenner til og som jeg er en del av, appellerer hverken til drap, kollektiv sanksjon eller straff, kun fordi et barn ble født som Amina og ikke Ali.
Denne debatten har vært stor denne våren. Vil du lese flere innlegg?
- Amina H. Bile: Hurra for skamløse jenter som står frem! Nå tør jeg også.
- Sofia Nesrine Srour: Kjære jente som lever i glasshus: Det er ingen skam å være fri!
- Jakob Semb Aasmundsen: Skamløse jenter, jeg står klar med sleggen. Glassburene skal knuses.
- Aftenpostens kommentator Helene Skjeggestad: Grensesprengende jenter skal ikke stå alene
Tre skamløse minoritetsjenter forteller
— Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå, skrev Nancy Herz (20) og Sofia Srour (21) på Si ;D. Sammen med Amina Bile (17) diskuterer de skam og ære i denne podaksten. Bile ble så inspirert av Srour og Herz at hun selv valgte å stå frem som skamløs.
Hør den med ett klikk her:
Slik blir du abonnent:
— For iTunes: Trykk her
— Android eller annen telefon? Søk på Si ;D i din podkast-app.
— Soundcloud: Trykkher