Tyrkia får gjøre som de vil. Nå må Norge si ifra.
Er det noen som har råd til å kritisere diktatorer og deres forbrytelser mot menneskeheten, er det oss.
Å være en tilskuer som tier, er like ille som å utføre handlingen. Det blir vi ofte fortalt i oppveksten. Moralen er vel at når man ser urettferdighet, har man et ansvar å si ifra.
Særlig nå er dette viktig.
Jeg referer til det anspente forholdet mellom Tyrkia og Armenia, som nylig har blusset opp i regionen Nagorno-Karabakh (se kart). Denne regionen er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan. Den har likevel en demografi på over 95 prosent armenere, og den har vært et diplomatisk problem etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991.
Tyrkia har en viktig rolle som megler mellom partene, men med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i spissen har Tyrkia valgt å mobilisere på den armenske fronten sammen med Aserbajdsjan. Blant annet gjennom økonomisk støtte. De skal også angivelig ha sendt syriske leiesoldater. Hvordan kan Tyrkia, som medlem av Nato, velge krigføring som beste mulighet?
Hvor er regjeringen min?
Som nordmann spør jeg meg selv: Hvor er regjeringen min i denne konflikten?
Norge er respektert som en nasjon som jobber for fred i verden. Vi deler blant annet ut Nobels fredspris, kjemper for menneskerettigheter og rett til selvbestemmelse. Til tross for norske medier og sosiale mediers fokus på konflikten i Artsakh holder fortsatt regjeringen Solberg og andre prominente politikere i Norge seg rolige.
Presidenten i Frankrike, Emmanuel Macron, har allerede vært ute og fordømt Tyrkias handlinger som «uforsvarlige og skumle». Det virker som om Norge vil vente med å gjøre noe til det eskalerer, nesten som i Moria-leiren.
Hvor mange menneskeliv må gå tapt før den norske regjeringen
ser seg nødt til i det minste å kommentere saken? Erna, hvor mange?
Jeg spør meg selv: Når skal Norge sette menneskeliv og frihet for alle foran egne handelsavtaler og politiske tjenester?
Vi har råd
Norges fordømmelse av Tyrkias handlinger vil muligens føre til mer anspenthet i internasjonale relasjoner. Likevel mener jeg at vi som nordmenn har et ekstra stort ansvar for å snakke for dem som er blitt fratatt stemmen sin. Er det noen som har råd til å kritisere diktatorer og deres forbrytelser mot menneskeheten, er det oss.
Armenia er dessverre bare ett av mange land hvor jeg mener Erdogan har misbrukt sin posisjon i Nato. Syria, Irak, Kurdistan, Hellas, Kypros og Libya har alle kjent på Erdogans vrede, samt mangelen på reaksjon fra det internasjonale miljøet.
På bakgrunn av dette ber jeg Solberg, regjeringen, politikere, diplomater og den norske befolkning om å huske 1940, og å reagere i 2020.
Sjekk ut hvordan du kan vinne 5000 kroner:
Konkurranse: Hva har gått bra i 2020?
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
