Jeg kan se frem til et liv der jeg må ta oppvasken etter voksengenerasjonen | Gina Gylver

Si ;D-innlegg: Det er egentlig urettferdig at ungdommen ikke får noe av CO₂-kvoten.

Denne teksten ble sendt inn til konkurransen “hvordan er det å være ung i Oslo?”. Juryen hadde den som en av sine soleklare favoritter, men den nådde ikke topp tre.

Jeg er en tenåring fra Oslo. Jeg er glad i byen min og foreldrene mine. Men deres generasjon, voksengenerasjonen i Oslo i 2017, er et skrekkeksempel på forbrukskultur. Forbruket vårt klatrer stadig oppover, i 2012 hadde det doblet seg siden 1990, og det har bare fortsatt å øke.

I flyreising er nordmenn på topp i Europa – vi tar visst gull i alt, ikke bare ski.

5,1 millioner nordmenn flyr like mye som 50 millioner EU-borgere. Det skremmende er at det ikke ser ut til å bli bedre på en stund. Når kommer vi til det punktet der alle snur?

70 år med oppvask

Det ser ut til at den sittende voksengenerasjonen må byttes ut først. Jeg er en snart 16 år gammel Oslojente, og jeg kan se frem til 70 års oppvask etter dere.

Forbilder er viktige, og de klassiske eksemplene er jo foreldre, politikere og generelt eldre folk. Men hva om det er forbildene våre som gjør nettopp det vi ikke kan tillate oss?

Må vi bare håpe at neste voksengjeng er litt mer solidarisk?

Det er ikke Osloungdommen som har kjørt så mye dieselbil i vinter at luften var giftig. Vi tar T-banen, vi. Ungdommen ligger ikke på topp i flystatistikken. Vi kjøper ikke mest heller. Det betyr ikke at tallene hadde sett annerledes ut om de unge og de voksne byttet plass, for vi har ikke handlekraften, selvstendigheten og rettighetene dere har.

Men poenget er at vi heller ikke har ansvaret dere har.

Dette er ikke et forsøk på å fraskrive oss ansvaret eller å legge hele skylden på dere. Men det virker ikke som om dere forstår hva og hvem handlingene deres går utover. Det er oss. Barna deres, kommende barnebarn og oldebarn. De fleste foreldre duller, støtter, skjemmer bort og elsker barna sine, men har samtidig en livsstil som gjør fremtiden deres vanskelig og usikker. Hvordan henger det på greip?

Vi må leve på rasjoneringslapper som voksne

Det ender vel opp med at vi må ta en skikkelig opprydning når det er vår tur.

Vi må prøve å begrense skadeomfanget nå, og leve på rasjoneringslapper som voksne.

Vi må sykle til Sverige med lastesykkel for å dra på harryhandel, som sikkert blir forbudt uansett.

Vi må nok pollinere frukttrærne for hånd på rundgang når biene dør.

Vi må nok henge opp snøkrystaller fra Glasmagasinet over hele byen for å late som om det snør.

Generasjonene født på 90-tallet og fremover kommer til å bruke livene sine på å rydde opp etter dere. Store hytter, store biler og lange reiser er deilig, men «the times they are a-changing».

Jeg tillater meg å være smålig og si at jeg synes det er litt urettferdig at dere fikk hele CO₂-kvoten.

Ok, det er veldig urettferdig.

Klimaet bekymrer mange som skriver til Si ;D når de tenker på fremtiden. Her får du flere innlegg:

Om du er interessert i klimaet, vil du sikkert høre denne podkast-episoden!

– Det som er med klima, er at alle må ta et tak, sier Live Nelvik. Hun har lagt om livsstilen for å bli en miljøengel – det kan du også gjøre.

Med seg har hun Sunniva Dahl (16), som er vegetarianer, kjøper brukte klær, og er medlem i Natur og Ungdom.

• Hør den med ett klikk her: