SiD

Jeg mistet meg selv med deg. Jeg ble avhengig. | Julie Louise Hansen

  • Julie Louise Hansen (21)

SvetaZi / Shutterstock / NTB scanpix

I vår relasjon har jeg gitt altfor mye av meg selv uten å få noe tilbake.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Kan du gi meg fred nå? Du har lenge hatt makt over livet mitt, og det er på høy tid å ta kontrollen tilbake.

For å beskrive vår relasjon kort, konsist og klisjéaktig: «Du tok, du fikk, ga faen og gikk.»

Man sier at hat er et sterkt ord, og at en skal tenke seg om to ganger før det anvendes. Jeg trenger ikke å tenke meg om én gang: Jeg hater deg.

Jeg likte først flørten vår og fikk fort lyst på mer. I en kort periode ga du meg selvtillit og mestring. Du hadde en nærmest manisk påvirkningskraft. Til slutt var jeg trollbundet.

Julie Louise Hansen (21) Privat

Vi isolerte oss

Men det skulle vise seg å gå fort nedover. Etter hvert ble roen til angst, og vårt usunne forhold tok all min energi. Jeg ble sliten, motløs, svak, tynn, svimmel og kald.

Du ble etter hvert min religion, og løftene dine tilfredsstilte meg. Jeg var overbevist om at du ville føre meg til nye høyder, men jeg skulle bare visst at du var en eksepsjonell løgner.

Bekreftelsene dine fikk meg til å føle meg god nok. Du var en avhengighet og besettelse.

De rundt meg begynte å stille spørsmål om hvem du var, men jeg forsvarte deg overfor dem. Etter hvert ble det for mye støy fra omverdenen, så vi isolerte oss. Da fikk du rom til å snakke høyere, samtidig som kravene dine økte.

Til slutt ble jeg nummen, satte på autopiloten og lot deg styre. I vår relasjon har jeg gitt altfor mye av meg selv uten å få noe tilbake. Det førte til at jeg nesten mistet meg selv.

På tide å ta avstand

Jeg er verdt så mye mer enn du fikk meg til å tro. Du fant alle de feilene med meg som aldri har vært der. I stedet for å hylle min funksjonelle, kvinnelige kropp, så anerkjente du den kun som noe som måtte fikses på.

Alle de metodene du foreslår som løsning på problemene mine er utprøvd. De funker ikke. Du funker ikke.

Jeg vet at det å sulte seg selv ikke er veien til lykke. Jeg vet at å spise all maten i kjøkkenskapene er kortvarig glede. Jeg vet at de vonde følelsene ikke forsvinner ved å tømme seg selv og skylle det ned i do.

Jeg vet at livet er tøft for alle, og at noen dager er vanskeligere enn andre. Det er ikke slik som du hvisker meg i øret.

Kjære spiseforstyrrelse. Jeg skal ikke lenger leve i din egosentriske sfære. Dersom vi som samfunn i større grad hadde evnet å se mennesker for mer enn det ytre, tør jeg å påstå at verden hadde vært et bedre sted.

For å bidra til nettopp det tar jeg avstand fra deg.

Kjære spiseforstyrrelse, farvel.



Les mer om

  1. Kropp
  2. Spiseforstyrrelser
  3. Barn
  4. Barn og unge
  5. Psykisk helse
  6. Psykisk helsevern
  7. Helse

Relevante artikler

  1. SID

    Det gjør vondt at jeg ikke lenger kan gjøre det godt

  2. SID

    Hvordan våger de ta fra meg stemmen min?

  3. SID

    Må jeg være tynn for å be om hjelp?

  4. SID

    Her sitter jeg alene. Med en usynlig sykdom som er avhengig av noe ingen kan gi akkurat nå.

  5. SID

    Vi har ikke tid til at flere mennesker lever et dobbeltliv

  6. SID

    Det går fint å ha skilte foreldre når de samarbeider