SiD

Jeg har hatt overskudd til å ignorere | Emma Jasmine Arthur

  • Emma Jasmine Arthur (21)

Hvorfor skal man lene seg tilbake og håpe at tiden vil lege alle sår, når vi kan gjøre en innsats for å fjerne det nå? spør Emma Jasmine Arthur (21). Privat

Nå er det kommet en tid hvor man må tørre å se rasismen i hvitøyet.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Mesteparten av tiden er livet mitt veldig bra. Mesteparten av tiden har jeg ingenting å klage på. Jeg har en herlig familie, jeg kommer fra en god økonomisk bakgrunn, jeg har to nydelige søstre jeg ser opp til og en kjæreste som jeg elsker. Dette gir meg et overskudd.

Jeg har overskudd til å sitte på en fest som den eneste fargede og høre n-ordet bli kastet frem og tilbake mellom mine hvite venner. Jeg har overskudd til ikke mer enn å irritere meg over de fulle menneskene som grer håret mitt på utesteder. Jeg har overskudd til å le bort at nordmenn snakker engelsk til meg eller at franskmenn ikke tror på at jeg er norsk.

Se det i hvitøyet

Jeg har overskudd til å oppleve alle disse tingene, irritere meg over dem, men så gi slipp. Ingen av vennene mine sitter i timevis og hører på hvor galt jeg synes det er, jeg ligger ikke våken på natten og tenker på disse tingene. Men nå er det kommet en tid hvor man må tørre å se rasismen i hvitøyet.

En tid hvor man må tørre å være sensitiv for rasismen som faktisk finnes, tørre å lete etter den og sette seg inn i hva det gjør med mennesker.

I Norge kan vi enkelt skyve rasisme under teppet uten å våge å se på oss selv. Jeg har ofte tenkt at holdningene man møter iblant, forsvinner med tiden. Når jeg er gammel, så er det jo ingen som går rundt og sier n-ordet lenger?

Hvorfor nøye oss?

Emma Jasmine Arthur (21) Privat

Men så ble George Floyd drept. Jeg hørte han rope etter hjelp på NRK-nyhetene. De viste det igjen og igjen. Da kjente jeg at det jeg har visst om USA, det gjelder Norge også. Da visste jeg at hvis vi ikke åpner øynene nå, så vil denne usynlige rasismen forbli i samfunnet vårt i mange år fremover.

Kanskje vil den aldri forsvinne.

Hvorfor skal man lene seg tilbake og håpe at tiden vil lege alle sår, når vi kan gjøre en innsats for å fjerne det nå? Hvorfor skal vi være fornøyde med å være et «ganske» rasismefritt land når vi kan gjøre en innsats for at ingen som blir født nå må ha overskudd for å kunne takle det å bli behandlet annerledes.

Har du fått med deg disse?

Les også

Din passive solidaritet hjelper ingen | Miriam Mamito Labori

Les også

I møte med rasisme er stillheten vår verste fiende | Hanan Ali

Les også

Råd til hvordan du kan være antirasistisk | Ayat Majbel Saeid


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. George Floyd
  2. Norge
  3. USA
  4. Diskriminering
  5. Rasisme

Relevante artikler

  1. SID

    Før du blir sint av denne teksten, stopp litt, og tenk over hvorfor du føler deg så truffet

  2. SID

    Jeg bor i New York. Her er fremdeles alt kaos.

  3. SID

    Frustrert over at foreldrene dine ikke godtar homofili eller det å ha kjærester? Jeg har noen råd.

  4. SID

    Folk later som om de ikke kaster blikk etter meg, men jeg ser det

  5. SID

    Å kalle forslaget om rivingen av statuer for vås, primitivt eller usaklig er feigt

  6. SID

    – Hvorfor sitter du alltid med ham på bussen? spurte de. Jeg sa ingenting. Absolutt ingenting.