SiD

Julekalender 3. desember: «Hva gjør deg glad? spurte han. Det ble et av de største vendepunktene i mitt liv.»

  • Anders Kjøllesdal Hansen (19)

Jeg er verdt noe i kraft av at jeg eksisterer, skriver Anders Kjøllestad Hansen (19). knipsdesign /spixel / Shutterstock / NTB scanpix

Han var en som så meg for den jeg var, og ikke bare for det han ville se.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Årets julekalender i Aftenposten har tema livsvisdom fra ungdommen. Dagens luke er skrevet av Anders Kjøllesdal Hansen (19) fra Porsgrunn.


«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.»

Slik lyder menneskerettighetserklæringens første artikkel. Den erklærer at alle mennesker, meg inkludert, er født med en iboende verdi fra fødselen av. Hvorfor er det slik at jeg noen ganger tviler på det?

Strakk ikke til

I det siste er jeg blitt ganske fascinert av personlighetspsykologi. Å lære hvordan forskjellige mennesker tenker, hvordan samfunnet er bygget opp og hvorfor vi er som vi er.

Hvorfor har jeg verdi? Er jeg verdt noe? er spørsmål jeg har stilt meg selv i det siste. Alle stiller seg jo disse spørsmålene før eller siden.

I løpet av siste semester på videregående var jeg helt utkjørt. Jeg fikk til alle fagene på skolen, men følte at jeg ikke strakk til. Jeg brukte flere timer hver eneste ettermiddag på å utvikle mitt musikalske håndverk, men det var alltid noen som var bedre enn meg.

Jeg var en betydningsfull leder i ungdomsarbeidet i menigheten, men følte jeg ikke gjorde noen som helst forskjell.

Jeg var helt ferdig. Jeg orket ikke mer.

Les også

Julekalender 2. desember: «Da bestemor flyktet, pakket hun to små kofferter. Innholdet i én av dem ble en åpenbaring for meg.»

Hva jeg fikk til

Helt fra jeg var liten, har jeg alltid vært han som fikser alt. Jeg har alltid levd opp til andres forventninger, til egne forventninger. Hele min verdi ble bygget på hva jeg fikk til.

Men en kveld satt jeg igjen etter et ungdomsmøte. Det føltes som om verden falt sammen. Alt var tilsynelatende fint rundt meg, men det jeg følte på innsiden, begynte å lekke ut. Det var tydelig at jeg ikke hadde det helt bra.

En av mine ledere, som jeg etter hvert har fått gleden av å kalle en venn, satte seg ned ved siden av meg.

Det var en som så meg for den jeg var, og ikke bare for det han ville se, eller hva jeg ville alle andre skulle se. En som turte å gå ut av boksen fordi han ville meg vel.

Et skritt tilbake

Vi sa ikke så mye før han spurte: «Anders, hva er det som gjør deg glad?»

Jeg satt der en liten stund før det gikk opp for meg at jeg ikke greide å svare. Jeg visste ikke lenger hva som gjorde meg glad.

Det ble et av de største vendepunktene i mitt liv. Jeg ble nødt til å ta et skritt tilbake og revurdere en del ting. Hvem jeg ville være, hva jeg ville bruke tiden min på og hvem jeg ville investere energi i.

Jeg ble nødt til å ta noen vanskelig valg, men ettersom tiden har gått, sitter jeg igjen med spesielt én ting: Min verdi defineres ikke av hva jeg får til.

Jeg vet nå at selv om alt skulle rase ned rundt meg, så vil jeg fortsatt være verdt noe, verdt å elske, verdt å bry seg om. Jeg er et menneske. Selv om det til tider kan være vanskelig å forstå, kan jeg minne meg selv på at det er sant.

Jeg er verdt noe i kraft av at jeg eksisterer.


Her kan du åpne flere luker i kalenderen:

Les også

Julekalender 1. desember: «Jeg var en ganske kjip ungdom. Det jeg angrer mest på, er hvordan jeg behandlet mamma.»

Les også

Julekalender 2. desember: «Da bestemor flyktet, pakket hun to små kofferter. Innholdet i én av dem ble en åpenbaring for meg.»


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Livsvisdom fra ungdommen 2019

Livsvisdom fra ungdommen 2019

  1. SID

    Jeg er kulturell jøde. Nylig satt jeg i et panel med folk av annen tro. Samtalen beveget meg.

  2. SID

    Du er faktisk perfekt som du er. Og det betyr ikke det jeg trodde før.

  3. SID

    En gang gjorde jeg mer enn bare å smile og si «hei». Den gangen forandret hvordan jeg så på verden.

  4. SID

    Jeg skulle aldri bli som ham. For den beste hevnen du kan få, er å leve lykkelig.

  5. SID

    Jeg er utrolig takknemlig for at mamma og pappa valgte å bli mine foreldre

  6. SID

    Jeg vant VM i Fortnite. Dette er det jeg har lært - og mine råd til dere som spiller.