I møte med rasisme er stillheten vår verste fiende | Hanan Ali

Diskriminering mot mørkhudede og minoritetsgrupper er ikke bare et amerikansk problem. Det skjer også i Norge.

De siste dagene har vi sett store demonstrasjoner og uroligheter over hele USA. Grunnen er den aggressive pågripelsen av George Floyd som endte med at han døde. Det brennende engasjementet og støtten folk har vist til Black Lives Matter-bevegelsen og demonstrantene på sosiale medier, har vært inspirerende.

I Norge bør vi benytte anledningen til å se på våre egne problemer. For rasismen finnes også i Norge.

Rasisme i Norge er når venninnen med utenlandsk navn som jobber som telefonselger, blir tvunget til å introdusere seg med et «norsk» navn for kunder.

Rasisme i Norge er når den mørkhudede kompisen blir kalt for neger på jobb.

Rasisme i Norge er når moren med hijab blir skjelt ut på T-banen.

Norge kritisert

Rasisme er et sterkt ord. Det gjør oss ubekvem, og ordet «rasist» er en av de hardeste anklagene du kan rette mot noen. I 2015 kom FNs rasediskrimineringskomité frem til at Norge ikke gjør nok for å bekjempe rasisme i Norge. Er det ikke på tide å erkjenne at rasisme er et problem, også her?

Som muslimsk mørkhudet kvinne i Norge er rasisme noe jeg har måttet lære ikke å ta meg nær av fordi «de ikke vet bedre» eller fordi «de er gamle».

Sannheten er at rasisme er hverdagskost for mange nordmenn med annen hudfarge, etnisk bakgrunn eller tro.

Usynlig for dem som ikke rammes

De siste årene har det kommet en rekke undersøkelser som viser omfanget av diskriminering, fordommer og rasisme i Norge. Et eksempel er rapporten Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun gjort av Antirasistisk Senter. Undersøkelsen viser at minoritetsungdom i Norge opplever rasisme og/eller diskriminering på så å si alle samfunnsarenaer. Deriblant på skolen, jobb, i fritiden og i sosiale medier.

Jeg kjenner flere som har opplevd en eller annen form for rasisme eller diskriminering. Måten flere av dem har håndtert det på, er bare «å la det gå». Rapporten nevnt ovenfor indikerer at det er mange som ikke sier ifra når de blir utsatt for rasisme eller annen type urett.

Våg å stå imot

Det er kommet flere handlingsplaner mot diskriminering de siste årene, og det er en bra og ønskelig utvikling. Men de bitte små skrittene som politikerne og samfunnet generelt tar, får det til å se ut som at de ikke tør å gjøre større endringer. Det er på tide at politikerne innser at rasisme er et langt større problem i Norge.

Det holder ikke at vi synes at rasisme er kjipt, og at vi synes synd på dem som opplever det. Vi må heller se på det som et samfunnsproblem som må jobbes imot. Stillhet er vår verste fiende.

Ser du noen som blir skjelt ut på T-banen? Si ifra. Ser du en som sender hatytringer på sosiale medier? Si ifra.

Det er på tide å handle og ta kampen sammen mot rasisme og diskriminering. Ikke bare du som blir utsatt for rasisme og diskriminering, men også du som ikke utsettes for det.

Har du lest disse Si;D-innleggene?