Jeg spør om dette, fordi jeg i det siste har snakket med mange personer, som på en eller annen måte får behandling i psykisk helsevern.
En felles opplevelse disse menneskene har er å ikke bli tatt på alvor.
Jeg har også selv opplevd det – mange ganger.
Noen får høre at det ikke er så farlig, fordi de ikke kommer til å ta livet sitt. Noen blir møtt med tvil om at de er suicidale, siden de spør om hjelp.
Prøver du ikke å ta livet av deg, får du ikke hjelp
Jeg trodde det var bra at pasientene faktisk ber om hjelp før de prøver å ta livet av seg. Jeg trodde det var dette leger, behandlere og andre som jobber i psykisk helsevern har som oppgave å forhindre. Mange ganger glemmer leger og andre ansatte i psykiatrien å rose pasientene for at de faktisk ber om hjelp, og ikke skader seg eller prøver å ta livet av seg.
Før selvmordsforsøket fikk de ingen hjelp, mens etterpå sto nærmest alle i kø for å hjelpe.
Det virker nesten som om det er en holdning i dagens psykiatri at du ikke skal bli tatt på alvor og ikke skal få hjelp om du ikke prøver å ta livet av deg.
Selvmordsforsøk er et tragisk skritt
De fleste jeg har snakket med har denne opplevelsen. For noen av dem har det faktisk gått så langt, at de endte opp med å prøve å ta livet av seg, for å prøve å få den hjelpen de trenger. Før dette fikk de ingen hjelp, mens etterpå sto nærmest alle i kø for å hjelpe.
Det er tragisk og direkte drøyt at pasienter i verdens rikeste land og med ett av verdens beste helsesystemer må gå så langt at de utfører et selvmordsforsøk, for at de skal bli tatt på alvor. Det er virkelig ikke slik det skal være.
Det gjør meg forbanna bare å tenke på det – for slik var oppfølgingen jeg fikk jeg fikk i fjor, da jeg prøvde å ta livet av meg.
Over 500 mennesker tar livet av seg i Norge hvert år, og over det tidobbelte prøver å ta livet av seg. Det er ikke å forhindre selvmord å si til en pasient at de aldri kommer til å ta livet av seg, og at det derfor ikke er noen grunn til å hjelpe.
Sviktet av systemet
Psykiatrien må snart får øynene opp for hvor store konsekvenser en slik behandling får for pasientene. Jeg er sikker på at det er flere pasienter som har endt opp med å dø, fordi de ikke ble tatt på alvor, og fordi de som en konsekvens av det ikke fikk den behandlingen de trengte.
Mange av disse historiene når aldri mediene, men det har også de siste årene vært skrevet flere saker om mennesker som ble sviktet av systemet, når de trengte det som mest.
Det aller viktigste de som jobber i psykiatrien kan gjøre er å se, å lytte, å ta seg tid, og ikke minst å ta det mennesket som sitter foran dem på alvor.
For det siste som hjelper er å bli møtt på en respektløs og uprofesjonell måte. Det gjør bare vondt verre.
Er psykiatrien for dårlig i Norge? Disse unge skribentene deler sine tanker:
Det kan ta måneder og år å forhindre og forebygge selvmord. Men det er verdt det:
Emilie Sverdrup (18) vil gjøre psykisk helse til en vinnersak:
Vi satt en veninnegjeng og snakket om hvor skummelt det må være på «galehus»:
Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid)
Hei, du! Si ;D har fått sin egen podcast! For å abonnere, trenger du bare å søke på «Si ;D» i din podcast-app!
Hør første episode her, som handler om spiseforstyrrelser:
Liv-christine Hoem (21)