SiD

«Si til mamma at du skal være hos meg på julaften»

Det er ikke lett å være mellomleddet i en skilsmisse, skriver Sophie Blomstrøm (16). Her svarer psykologen.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
Kjære skilte foreldre, la aldri barna deres føle skyld. Aldri, uansett hvor vanskelig dere har det, skriver Sophie Blomstrøm (16).

Å prate om skilsmissen er som å strø salt i et sår. Et sår man helst vil plastre, skjule og gjemme bort. For noen leger tiden alle sår, mens for andre hjelper hverken tid eller terapeuter.

Det er så vanskelige når samtalene mellom foreldrene ikke er til stede. Når kommunikasjonen er gått fra krangling og skriking, til ikke å eksistere i det hele tatt. I stedet sender foreldrene beskjeder gjennom barna.

Du skal ikke ha dårlig samvittighet

Det er ikke din feil. Det skal du aldri tenke eller føle, uansett hva. Når barn og ungdom snakker om skilsmissen mellom foreldrene sine som om det var deres feil, blir jeg så frustrert. Det er ikke barnet som bestemte at mamma og pappa skulle flytte fra hverandre. Det er ikke deres feil at dette ble siste utvei.

Det er ikke lett å legge livet sitt i en bag, å flytte frem og tilbake. Det er ikke lett å være et mellomledd, å gi beskjeder gjennom mamma og pappa.

Jeg blir så frustrert når barn og unge snakker om skilsmissen mellom foreldrene sine som om det var deres feil. Det er ikke barnet sin skyld at dette ble siste utvei, skriver Sophie Blomstrøm (16).

– Si til faren din at du skal til tannlegen på tirsdag, han må kjøre deg.– Du skal være hos meg på julaften i år, si det til mamma.

Den dårlige samvittigheten ligger konstant i bakhodet. Husket du å gi beskjeden du fikk fra pappa til mamma? Det å være et mellomledd mellom sine skilte foreldre, gjør bagen vi bærer frem og tilbake 20 kg tyngre.

Vi blir som brevduer uten egen vilje.

Vi forstår at det er vanskelig

Kjære skilte foreldre, la aldri barna deres føle skyld. Aldri, uansett hvor vanskelig dere har det. Vi forstår at det ikke er lett for dere heller, men prøv så godt dere kan å oppdatere dere. Hvordan gikk det på trening den uken barnet ditt var hos mamma? Hva med fremføringen som sønnen din øvde på hos pappa?

Fortell barna deres at det alltid er rom for dem. At man kan få lov å komme på besøk når man ønsker det.

Det er lett å glemme en liten stemme

Hør på barnas stemme. Om det er et babyskrik, eller en tenåringsstemme som går opp i fistel her og der. Ikke fyll oss med dårlig samvittighet. Gi barna mulighet til å si sin mening og la dem dele sine tanker om situasjonen. Som barn i en skilsmisse er det ofte skummelt å snakke om, fordi det føles som et svik.

Kjære far, ikke kom med slengkommentarer om mor. Kjære mor, ikke klag over hva pappa gjorde forrige helg. Ikke skap en situasjon der barnet ditt må forsvare mammaen eller pappaen sin. Blant flyttekasser og nye vaner som skal tilvennes, blir en liten stemme fort glemt.

Kjære foreldre som er skilt, men som fortsatt er venner. Dere som likevel møtes og bruker tid sammen med barna deres, selv om dere ikke bor sammen: Dere gjør akkurat som dere skal. Tusen takk til dere. Dere er forbilder og en fasit på slik det burde være.


Psykolog Svein Øverland svarer: Slutt å late som om alt er greit

Den russiske dikteren Tolstoj skrev en gang at alle lykkelige familier er like, men at alle ulykkelige familier er ulike. Det er en historie bak hver

Svein Øverland.

skilsmisse, en god og en dårlig. Den gode er fylt av minner om familien fra den gang alt var bra. Den vonde er fylt av brutte løfter eller kald kjærlighet.

For de voksne er skilsmissen en løsning på de problemene de har hatt. For barna er dessverre skilsmissen så altfor ofte et problem uten noen løsning. De forstår ikke hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd og hva som kommer til å skje videre.

Kjærlighet handler om ærlighet

Dessuten, selv når de voksne spør om hva som er best for barnet, så hører de ikke alltid ordentlig etter når barnet svarer. Det merker barna. Barn er ikke dumme. Barna forstår at foreldrene "later som" for å "beskytte barna". Kjærlighet handler om ærlighet. De voksne bør være ærlig på at de er sinte, triste og kanskje til og med redde. For også barna er sinte og redde.

Det er ikke rart at de voksne synes det er vanskelig. Det er mange vanskelige følelser å håndtere på en gang. Men for barna er det enda verre. De voksne har ofte begynt planlegging av sitt nye liv lenge før skilsmissen. Barna derimot vet noen ganger ikke engang hvem som kommer å henter dem etter skolen på fredag.

Barn tar ansvaret

Når barn og ungdom er bekymret, er det like viktig med informasjon som beskyttelse. De trenger hjelp til å finne ut hvordan livet etter skilsmissen skal bli. Da må man snakke sammen. Både om alt det praktiske, og at det er lov og vanlig å være forvirret og fortvilet.

Dessverre tar ofte barna ansvar selv om de ikke blir bedt om det, til og med selv om de får direkte beskjed om at de ikke skal det. Sånn er barn. Særlig når de ser at foreldrene har det vondt. Da prøver de alt de kan å ikke bekymre foreldrene, å ikke være til bry. Da smiler de når foreldrene er der, og gråter heller når de er alene. Kanskje tar de på seg pokerfjes og melder seg ut av foreldrenes verden.

Det er et umulig prosjekt – som en ligning som ikke går opp selv om tallene og utregningen er riktig.

Grupper for "skilsmissebarn"

Ved noen helsestasjoner har man egne grupper for «skilsmissebarn». Helsesøstrene som driver gruppene forteller at de er blitt overrasket over hvor vanskelig disse barna har det og hvor stort problemet er. Andre synes at man sykeliggjør en normal situasjon. Men at et problem er vanlig, betyr ikke at det er lite.

Når barn får høre at det er vanlig, kan de lett tenke at det er de som er uvanlige. Kanskje til og med unormale. Og dersom de tror det, er veien kort til at de begynner å tvile på alt annet. Om barn og ungdom i det hele tatt skal gjøre noe, bør de begynne med å slutte å late som at de har det greit.

Foreldrene vil ikke bli sinte om man sier ifra. De blir kanskje triste. Og det er en bra start på en ny start.

Skilte foreldre er noe mange unge opplever. Her kan du lese flere historier:

Foreldre må bli flinkere til å sette barna først, skriver 14-åringen:

Les også

Splittet mellom mamma og pappa

Babydue (18) forteller om lignende erfaringer:

Les også

Jeg føler meg like fremmed hver eneste uke, kjenner heller ingen familiebånd.  Bagen har vært mitt hjem så lenge jeg kan huske

Jeg likte søndagene da familien var samlet. Nå er det annerledes:

Les også

Søndag, du suger!

Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid)

Jeg blir så frustrert når barn og unge snakker om skilsmissen mellom foreldrene sine som om det var deres feil. Det er ikke barnet sin skyld at dette ble siste utvei, skriver Sophie Blomstrøm (16).
afp000852959.jpg

Sophie Blomstrøm (16)