SiD

Jeg fortalte familien at jeg hadde norsk kjæreste. Det var den verste perioden i mitt liv.

  • Tenåringsjente

Foreldrene mine var alltid strenge på at jeg ikke fikk lov til å gifte meg med en norsk person, skriver tenåringsjente. Foto: NTB scanpix

Si; D-innlegg: Dette er den skjulte delen av en ukultur som ingen snakker om.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Av: Tenåringsjente. Opprinnelig bakgrunn fra Midtøsten. Har norsk kjæreste.

Hvorfor må jeg påpeke at kjæresten min er norsk når etnisitet ikke burde ha noe å si?

Dessverre lever en andel utenlandske jenter i Norge et liv der dette absolutt har alt å si. Det blir bare ikke snakket høyt om.

Jeg er født og oppvokst i Norge, men foreldrene mine er fra Midtøsten. De har heldigvis vært flinke til å integrere seg. Så flinke at jeg så å si føler meg norsk. Men det har ikke alltid vært like lett.

Et eksempel er kjærlighet. Noe av det mest naturlige og fineste som finnes, men ikke for alle.

Skam

Foreldrene mine var alltid strenge på at jeg ikke fikk lov til å gifte meg med en norsk person.

Det var derfor viktig at jeg heller ikke skulle forelske meg i en, slik at jeg kunne spare meg selv for smerten.

Dette er ikke et tema som kun er en realitet i vårt hus, men i svært store deler av kulturen jeg kommer fra.

Et av argumentene til foreldrene mine var at deres familie og venner aldri ville snakke til dem igjen hvis jeg kom hjem med en norsk kjæreste. Dette var en skam jeg kom til å påføre familien.

Den dagen dere valgte å flytte hit, var dagen dere sa fra dere rettigheten til å bestemme det

Dere kan derfor tenke dere at den verste perioden i livet mitt var da jeg fortalte at jeg hadde funnet meg en norsk kjæreste.

«Hvorfor kunne du ikke funnet deg en fra ditt eget land?» ble jeg spurt. Svaret mitt var klart og tydelig: «Den dagen dere valgte å flytte hit, var dagen dere sa fra dere rettigheten til å bestemme det». Mer diskuterte vi ikke det den dagen.

Ubehag og overtenking

Kjærligheten mellom meg og kjæresten er helt fantastisk. Vi har et forhold mange bare kan drømme om, og jeg føler meg trygg med min drømmemann.

Men alt dette betyr absolutt ingenting for den delen av kulturen foreldrene mine er fra, for han er jo tross alt norsk.

For at jeg skal kunne leve lykkelig med min drømmemann, må foreldrene mine gjennom et hav av baksnakking

For at jeg skal kunne leve lykkelig med min drømmemann, må foreldrene mine gjennom et hav av baksnakking, hat og fordommer fra andre, som har den oppfatningen at vi skal gifte oss med en av samme nasjonalitet.

Det samme må andre kvinner som velger å leve på en annen måte enn det som er akseptert av miljøet. Der har du meg. Jeg har gått rundt med en kvalmende følelse siden forholdet ble avslørt til foreldrene mine.

  • For abonnementer: Skamløse jenter: «Jeg finner meg ikke i at jeg som menneske blir kokt ned til en jomfruhinne»

En følelse av dårlig samvittighet over hva de må gå gjennom på grunn av mine følelser. En kronisk følelse av ubehag, overtenking og utallige googlesøk om folk i samme situasjon.

Æresdrap

Tidligere i oktober kom jeg over en eldre sak. En ung, utenlandsk kvinne ble drept av sin egen far i Sverige fordi hun hadde fått seg en svensk kjæreste. For de mer ekstreme er æresdrap dessverre blitt et faktum.

Det finnes flere eksempler på kvinner som er blitt drept av familiemedlemmer, fordi kvinnene har brakt skam over familien ved å ha en kjæreste som ikke er av samme nasjonalitet.

Tenk at noen kan få verdens mest naturlige og fineste ting omgjort til det største helvete på denne jord?

Mine foreldres største frykt er hatet som vil komme fra deres utenlandske medmennesker. Både fra familie og venner. For ja, det vil skje.

Heldigvis har foreldrene mine valgt å heve seg over dette og akseptere det faktum at de ikke kan endre på følelsene mine. Det har vært en lang reise, og alt er ikke helt som vi ønsker ennå, men vi er på god vei.

Det er visse krav som må imøtekommes, og vi møtes i hvert fall på midten. Vi bor i en verden der jeg er én av de få heldige, og det sier litt. Dette er den skjulte delen av en ukultur som ingen snakker om.

Lever i et moderne 2016

Så, til deg, du som er en utenlandsk forelder, venn eller søsken. Du som har et slikt syn på verden der det ikke er greit at mennesker forelsker seg i en annen nasjonalitet: Hvorfor skal vi føle ubehag av noe så naturlig?

Husk at du er årsaken til at kvinner må igjennom et helvete for noe som skal være verdens mest naturlige sak

Neste gang du ønsker å spre slikt hat til en bekjent, et familiemedlem eller en venn: Husk at du er årsaken til at kvinner må igjennom et helvete for noe som skal være verdens mest naturlige sak.

Husk også at du sa fra deg rettigheten til å bestemme eller dømme en slik sak, den dagen du valgte å flytte inn i et annet land. Håper også du forstår at vi lever i det moderne 2016.


Har du ikke fått med deg de skamløse minoritetsjentene?

Les også

  1. Dette innlegget fra Nancy Herz startet debatten: «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå»

  2. Her svarer Sofia Srour på Herz' innlegg: Om det å være vestlig er synonymt med å være fri, så er jeg vestlig – og stolt av det

  3. Amina H. Bile (18) ble inspirert: Hurra for skamløse jenter som står frem! Nå tør jeg også.

  4. Fathia Mahmoud (23) skriver om samme tematikk: Kjære innvandrerjente. Det finnes ingen ære. Det er noe som er oppfunnet for å kontrollere deg.


Podkast: Tre skamløse minoritetsjenter forteller

— Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå, skrev Nancy Herz (20) og Sofia Srour (21) på Si ;D. Sammen med Amina Bile (18) diskuterer de skam og ære i denne podkasten. Bile ble så inspirert av Srour og Herz at hun selv valgte å stå frem som skamløs.

Hør den med ett klikk her:


Hijab: Tre hijab-debattanter svarer kommentarfeltet i Aftenpodden Si; D:

Nazima Ansari (20), Amina Bile (18) og Fatema al-Musawi (20) bruker alle hijab og har diskutert det i debattspaltene.

Hør med et klikk her:

Les mer om

  1. Midtøsten
  2. Kultur
  3. Skam og ære