Elsk din skjebne, gå tur, le med deg selv
Istedenfor noe tabubelagt og trist kan ensomhet være livlig og latterpreget.
Filosofer blir gjerne sett på som ensomme tenkere, isolert fra samfunnet. Nå som hverdagen for mange preges av nettopp dette, kan vi lære fra rådene til filosofen som beskrev seg selv som «ensomheten i menneskeform»: Friedrich Nietzsche.
Du kjenner kanskje igjen Nietzsche fra sitater som «Gud er død», «Det som ikke dreper meg gjør meg sterkere», og den beryktede ideen om overmennesket. Men mannen bak disse voldsomme ideene levde et liv preget av ensomhet og sykdom.
Nietzsche slet med kraftig migrene hele livet, som nesten gjorde han blind. Han brøt helt med venner og familie fordi han var uenig med antisemittismen deres.
Årevis streifet han alene rundt i Europa, før han ble gal etter et sammenbrudd i Italia da han forsøkte å forsvare en hest som ble pisket. Han døde alene og forlatt av alle andre enn søsteren, som stilte han ut som et sirkusdyr for alle som ville se «den gale filosofen».
Si ja til livet
Selv om Nietzsche levde et tragisk liv, seiret han over tragedien ved å skape en filosofi for å takle motgang og ensomhet.
Nietzsches viktigste råd for hvordan du skal takle ensomhet, eller livet som helhet, er amor fati. Amor fati betyr å elske sin egen skjebne. Å elske skjebnen din vil si at du omfavner alt livet slenger i fleisen på deg.
Her er det ikke snakk om bare å ha en positiv innstilling. Istedenfor å late som om det negative er positivt, skal man elske det negative fordi det er negativt.
Perspektivet vårt former virkeligheten vår, og et perspektiv som sier «ja» til alt i livet, er ifølge Nietzsche den beste måten å takle utfordringer som ensomhet og kriser på.
Å følge amor fati krever at man fullstendig aksepterer både det grusomme og fantastiske i livet. Som Nietzsche selv viste, gjør denne radikale livsomfavnelsen at selv tragedier blir det som gir livet mening. Han var riktignok skeptisk til om noe menneske var klar for denne fullstendige omfavnelsen.
Likevel ville nok Nietzsche sett på koronakrisen som en god mulighet til å prøve.
For overfor en pandemi står det gjengse mennesket relativt maktesløs. Da er det bedre å omfavne isolasjonen, og se på alenetiden som en mulighet.
Gå tur med deg selv
Nietzsches andre råd er allerede populært hos nordmenn: Å gå tur.
Da blir alenetiden både en mulighet til aktivitet, samt å komme nærmere seg selv.
Filosofen var en ivrig turgåer og påsto at du aldri kunne «stole på en tanke som ikke kom til deg mens du går». En Nietzscheansk gåtur er en ferd inn i deg selv, hvor du kan treffe noen du ellers aldri snakker med.
Gjennom fotturen kan du gjøre ensomhet om til friheten til å bli kjent med deg selv og gjenfinne din mest trofaste samtalepartner.
Le alene
For å trives alene med seg selv er Nietzsches tredje råd å kunne le alene. Latter er vanligvis noe vi gjør med andre. Likevel er det å være så komfortabel med deg selv at du kan le alene, det som virkelig gjør deg til din egen beste samtalepartner.
Ved å se på ensomhet som en mulighet til latter snur Nietzsche hva ensomhet er fullstendig på hodet. Istedenfor noe tabubelagt og trist kan ensomhet være livfullt og latterpreget.
Det krever bare at du tør å bryte noen tabuer og gjøre latteren din om til din egen.
Vi er alle alene i vårt eget hode, så hvorfor ikke bruke denne muligheten til å danse med våre egne tanker?
Lære oss å trives så mye med oss selv at vi til og med kan le alene? Omfavne ensomheten med et genuint og glisende «ja».
Har du fått med deg disse sakene?
Hva skjer når livet flyttes hjem?
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
