Ordene tilhører politioverbetjent Hans-Petter Kielland. Han er fagkoordinator for familievoldanalyse i Oslo politidistrikt, som er politidistriktet med flest saker knyttet til æresvold i Norge.

Han presiserer at distriktet hans ikke kjenner «Marias» historie, som Aftenposten forteller søndag, men han uttaler seg på generelt grunnlag.

De siste fire årene har distriktet hans sett det de kaller en betydelig økning i antall henvendelser fra unge. Mer kunnskap i det offentlige og hos politiet selv, økt mediefokus og migrasjon trekkes frem som årsaker. De fleste har vært i kontakt med andre institusjoner før politiet blir involvert.

– Det har dreid seg om familier med minoritetsbakgrunn i alle sakene hos oss, sier Kielland.

Flest tar kontakt nå

Det sakene har til felles, er at foreldrene kommer fra kollektivistiske kulturer som setter hjemlandets kultur og tradisjoner først. Barna, og først og fremst jentene, skal være ærbare.

– Manglende integrering og assimilering hos foreldre som utfører negativ sosial kontroll, er noe som går igjen. Vi har hatt foreldre som har bodd i Norge i 20 år der de ikke snakker det norske språket, sier Kielland.

På grunn av migrasjon og stadig mer informasjon om æresvold i mediene, blant annet gjennom de skamløse jentene som har delt sine historier, forventer politiet at økningen kommer til å fortsette de neste årene.

Erfaringsmessig er det i periodene mai og juni flest tar kontakt.

– Vi merker at de unge tar kontakt fordi de er under oppfatning av at giftermål eller forlovelse skal skje i hjemlandet i ferien, sier Kielland.

Han understreker at dette ikke bare dreier seg om familier med opphav fra Midtøsten.

– Vi har også familier med bakgrunn fra andre områder i Asia, deler av Afrika og europeiske områder som Balkan.

Oslo-politiets erfaring er at stadig flere i tilsvarende situasjon som «Maria», tar kontakt med hjelpeapparatet.

– Før var det mest de som ble utsatt for fysisk vold som kom til oss. Inntrykket nå er at unge som ikke er utsatt for fysisk vold og overgrep, men som opplever spillet om familiens ære, i større grad ber om hjelp. Både gutter og jenter, sier han.

Økning på 50 prosent

Om skoler, barnevern, asylmottak eller andre hjelpetjenester sitter med konkrete saker knyttet til æresrelatert vold, kan de få bistand fra det statlige Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

I fjor fikk teamet 50 prosent flere henvendelser enn året før: 597 saker til sammen.

Fire av ti saker gjaldt unge under 18 år. De fleste av dem gjaldt personer med opprinnelse fra Pakistan, Irak, Afghanistan, Somalia og Syria.

Økningen betyr ikke nødvendigvis at unge er mer utsatt enn tidligere, men Kompetanseteamet trekker frem flere årsaker:

1. Det kom mange asylsøkere til Norge i 2015 - og dermed fikk de flere henvendelser fra ansatte ved asylmottak.

2. Offentlige tjenester som barnevern og politi har fått mer kompetanse på feltet og er dermed blitt flinkere til å fange opp saker. Samtidig kjenner flere til Kompetanseteamet enn tidligere.

3. Barn og unge er mer klar over at de kan få hjelp, blant annet gjennom mediene.

– Våre tall gir ikke det reelle bildet på hvor mange barn og unge som er utsatt, understreker koordinator i teamet Gloria Orellana Hellerud.

– Det er trolig mange i førstelinjetjenesten som ikke tar kontakt for veiledning, fordi de har kompetanse til å håndtere disse sakene selv. I tillegg er det trolig mange utsatte som ikke tør å be om hjelp, sier hun.

Nancy Herz: Viser at det nytter

Nancy Herz.
Ingar Storfjell

Nancy Herz (21) var den første som brukte begrepet «skamløs» i mediene. Etter at innlegget sto på trykk i Aftenposten, har mange tatt kontakt med henne for å dele sine historier.

– Hva tenker du om at hjelpeapparatet også har merket dette?

– Dette er noe av det viktigste med den kampen vi kjemper, og det viser at engasjementet nytter. Det at noen setter ord på de opplevelsene man selv har, kan bety mye. Jeg håper at de som tar kontakt, får den hjelpen de trenger, men også veiledning slik at de ikke står på bar bakke etterpå. Der har samfunnet et ansvar, sier Herz.

Flere unge de skamløse har vært i kontakt med, tør eller ønsker ikke å stå frem offentlig, og noen begrunner det med frykt for hva folk rundt dem vil si.

– Til alle dem som kjenner seg igjen, vil jeg si at man kan øke takhøyden i sitt eget liv litt om gangen, og at frihet handler om å ta reelle og ekte valg som ikke er styrt av forventningene andre har, sier Herz.