SiD

Alt var perfekt helt til jeg fikk min første 3-er

  • Jente (15)

Jeg slet noe helt sykt. Jeg følte meg tom og nummen hele tiden. Jeg sluttet å delta i timene. Hva var poenget? skriver jente (15). Foto: Isaeva Anna/Shutterstock/NTB Scanpix

Si ;D-innlegg: De dårlige karakterene fikk begeret til å renne over.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Jeg gledet meg til å begynne på ungdomsskolen. Nye venner, nye lærere og et helt nytt miljø. Også var det karakterer, som ble helt nytt og veldig spennende. Og i starten gikk det veldig fint. Jeg fikk 5 og 6 i de fleste fagene. Alt gikk så fint at folk begynte å se på meg som «perfekt». Og da ble dette noe jeg måtte leve opp til.

Så fikk jeg min første 3-er. Da føltes det som om hele verden skulle rase sammen. Lungene mine gikk tomme for oksygen, og øynene mine fylte seg med tårer som silte nedover kinnene mine.

Hvordan skulle jeg se læreren min i øynene etter dette? Hun kom til å bli så skuffet.

Hva kom alle vennene mine til å si? Kom de til å ville være med meg etter dette?

Hva kom mamma og pappa til å tenke når de så at jeg, som bare får toppkarakterer, fikk en 3-er?

Og verst av alt, hvordan skulle jeg være perfekt nå?

Jeg slet noe helt sykt

For meg var det dårlige karakterer som fikk begeret til å renne over. Et tall på papiret som liksom skal definere hvem jeg er og hva jeg er god for, hjelper ikke akkurat om man fra før har et dårlig selvbilde.

Jeg skøv alle vennene mine bort.

Jeg sa til foreldrene mine at alt gikk helt fint, og at karakterene var på topp.

Jeg slet noe helt sykt. Jeg følte meg tom og nummen hele tiden. Jeg sluttet å delta i timene. Hva var poenget?

Jeg hadde så vondt hele tiden, samtidig som jeg ikke følte noe som helst. Jeg hadde ikke energi til noe som helst. Ikke engang de tingene jeg pleide å elske å gjøre.

Var ikke meg selv lenger

Jeg hadde det så vondt inni meg, men jeg greide liksom ikke å få det ut. Jeg greide ikke å gråte engang. Jeg hadde mistet all evne til å uttrykke meg.

Jeg sluttet nesten å spise, sluttet å svare på tekstmeldinger, jeg sluttet å være med de folkene jeg var aller mest komfortabel med, bare fordi jeg ikke følte at jeg lenger levde opp til det å være perfekt. Jeg hatet alt med meg selv.

Jeg hatet meg selv for at jeg ikke gadd å prøve lenger på skolen, for at jeg ikke prøvde å få andre til å forstå. For at jeg ikke lenger var meg selv.

Dette var jo selvfølgelig ikke bare karakterenes feil. Det er det enorme presset unge mennesker føler på i dag, og dette skjønnhetsidealet vi liksom skal leve opp til. Det sliter på unge mennesker, og det fører til så mye selvhat.

Gjør ditt beste!

Er det noe jeg har lært de siste årene, er det at det ofte er de med toppkarakterer og stor vennegjeng som har det mest vondt med seg selv. For det er jo så lett å klistre på et smil og late som om man har det fint.

Det er vanskelig å være barn og ungdom og vokse opp med å måtte tilpasse seg alt dette presset. Enten det er karakterpress, kroppspress eller bare press generelt.

De siste årene har jeg lært at karakterer ikke er så viktig. Gjør ditt beste, og ta det derfra.

Og kroppen din er kun din, og ingen andre har rett til å dømme den for hvordan den ser ut. Den reklameplakaten du ser i butikkvinduet, er ikke slik du burde se ut. Det er et umenneskelig skjønnsideal som medier slenger i trynet vårt uten å ta hensyn til vår mentalitet.

Livet er hardt, vanskelig og utrolig slitsomt til tider, og selv om det virker som om ingen i hele verden forstår hvordan du har det, ikke lås deg inne.

Be om hjelp, fortell hvordan du har det, vær ærlig!

For det er så viktig å vite at du ikke står alene i alt dette presset.

Les også disse Si ;D-innleggene:

Les også

Ingen vil av barndommens karusell. Men plutselig er vi blitt store. | Ella Emilia Andresen Rief

Les også

Lekser har ødelagt skolelysten min

Les også

Me lever i verdas rikaste land, men likevel har me eit stort problem: Me er ikkje nøgd med oss sjølve.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Kroppspress
  2. Skole

Relevante artikler

  1. SID

    Historien om en gutt som ikke ville spille fotball, men gjorde det likevel

  2. SID

    «Flink pike» er et virkelig syndrom. Jeg har vært rammet av det.

  3. SID

    Når jeg får dårlige karakterer, ender jeg opp gråtende på jentedoen

  4. SID

    Dette innlegget sitter langt inne. Må jeg være enten eller om jeg er funksjonshemmet?

  5. SID

    Til ungdom med dysleksi: Det går bra, det blir enklere, og det er verdt det

  6. SID

    Jeg klippet håret kort. Det fikk folk til å stille provoserende spørsmål.