SiD

Ingenting gjør meg stoltere enn å kunne si: «Dette lagde jeg!» | Marte Andrine Aschim Gundersen

  • Marte Andrine Aschim Gundersen (18), gullsmedlinja, Edvard Munch videregående skole, Oslo

Marte Andrine Aschim Gundersen (18) studerer for å bli gullsmed ved Edvard Munch videregående skole i Oslo. Vi kan jo ikke alle støve ned bak en datamaskin, skriver hun. Foto: Dan P. Neegaard

Si ;D-innlegg: Når skal samfunnet innse verdien av en yrkesfaglig utdannelse?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Fire av ti elever på yrkesfag fullfører ikke utdanningen innen fem år. Hvorfor er det slik? spurte Aftenposten i vår skrivekonkurranse for yrkesfagelever.
Denne teksten kom på 3. plass.

Yrkesfag har fått lavere status enn da besteforeldrene mine var unge. Er nordmenn blitt redde for å gjøre noe med hendene fremfor å jobbe med noe på en datamaskin?

Folk antok at jeg var dum

Da jeg begynte på design og håndverk, merket jeg at folk så på meg på en annen måte når jeg sa at jeg gikk en yrkesfaglig linje. Jeg fikk inntrykk av at folk antok at jeg var dum. Dette vet jeg det er vanskelig for mange å håndtere.

Man er tross alt mer enn karakterene sine, og selv om jeg har gode karakterer, synes jeg ikke det skal bestemme hvilken linje jeg skal gå på.

Jeg vil jobbe med noe jeg brenner for, og jeg tror flere kunne ha blitt lykkeligere hvis de valgte noe mer praktisk. Vi kan jo ikke alle støve ned bak en datamaskin.

Vi må alle snakke opp yrkesfag!

Tilpasset undervisning

Engasjerte lærere kan utgjøre den store forskjellen. God oppfølging, også av de som ikke liker faget, er viktig. Da jeg begynte i første klasse på videregående, fikk jeg omsider vite at jeg hadde dysleksi - etter å ha gått på skole i elleve år og slitt med lesing nesten hele tiden. Etter å ha fått riktige hjelpemidler, gikk det mye bedre på skolen.

Siden det er mange på yrkesfaglige linjer som sliter med dysleksi og andre problemer, må man ha ekstra gode fellesfaglærere.

I tillegg synes jeg mer av undervisningen i fellesfag burde vært mer rettet inn mot yrkesfagene. Det er demotiverende å lære om ting man føler man ikke har bruk for.

Et lite «hei» kan ha stor betydning

Det er også mange som sliter psykisk, men som ikke får den hjelpen de trenger.

Jeg tror at hvis skolehelsetjenesten hadde vært bedre, hadde frafallet gått ned på alle linjer, ikke bare yrkesfag. Helsesøster må være synlig og tilgjengelig, og alle skoler burde ha en skolepsykolog. Generelt burde man lære mer om psykiske problemer.

  • Marte Andrine Aschim Gundersen ble intervjuet i Aftenposten i august: Få som studerer yrkesfag, gjør som Marte (18). Det kan føre til store problemer, mener forsker

Foto: Dan P. Neegaard

I tillegg til dette mener jeg at skolene må jobbe mer med miljø, både i klassene og på hele skolen. Et forslag til hvordan man kan få et bedre miljø, er å si «hei» til hverandre. Jeg vet det høres enkelt ut, men et hei kan få en til å føle seg sett og oppleve at noen bryr seg. Jeg har selv gått på en skole hvor man sa «hei» til fremmede i gangen, og gikk bort til noen hvis de satt alene. Jeg har aldri før eller siden trivdes så godt på en skole!

Jeg står for valget mitt

Rådgivere burde anbefale yrkesfag til flere, også elever som har gode karakterer. Selv har jeg gode karakterer og har ofte fått høre at jeg burde valgt studiespesialisering. Men ingenting gir meg større glede enn å lage noe med hendene. Jeg har stått for valget mitt, og jeg gjør det fortsatt.

Dessverre er det nok mange der ute som ikke velger yrkesfag på grunn av stigmaet, et stigma som bygger på fordommer om hva som er «best» og hva folk tror man tjener mest på. Dette ikke er realiteten, for yrkesfagene er generelt veldig attraktive på arbeidsmarkedet.

Det er samfunnets feil

Vi vet alle at landet ikke vil gå rundt om vi ikke har håndverkere til å bygge landet. Det er som om oppfattelsen om hva folk tror er høystatus og lavstatus har gått foran fornuften. Det er ikke rart at noen synes det blir for mye når de hele tiden føler at samfunnet oppfatter dem som dumme.

Les også

Da Aftenposten spurte yrkesfagelever om hvordan vi kan få færre til å droppe ut, var svarene urovekkende like.

Jeg vil si at det er det norske samfunnets feil og problem at det er så mange som dropper ut på yrkesfag. Dette er noe vi må ta tak i, ikke minst politikere og andre rollemodeller.

Mange måter å motivere på

Det er mange andre ting jeg tror vil gjøre yrkesfagene mer spennende og motiverende. Hva med å legge til rette for flere ungdomsbedrifter? En mentor innen bransjen du spesialiserer deg i? Markeder eller messer hvor man viser frem de morsomme tingene man gjør eller lager? YouTube-videoer? Utveksling?

Foto: leungchopan / Shutterstock / NTB scanpix

I mitt fag, gullsmed, er tyskerne noen av de flinkeste, og det er mange som etterutdanner seg i Tyskland. Hvorfor kunne vi ikke hatt utveksling så man kunne lært mer tidligere?

Fikk ikke læreplass

Flere læreplasser og mulighet for utplassering er også veldig viktig.
Jeg kjenner en veldig utadvent og arbeidsom jente som søkte flere steder og virkelig jobbet for å få en læreplass som blomsterdekoratør, men som ikke fikk det. Hun tenker nå på å ta omvalg. Hvorfor ser ikke bedrifter at de støtter utdanning og håndverket sitt om de tar imot lærlinger?

Lavere studielån

Å velge yrkesfag er ikke å miste mulighetene sine, tvert imot. Man kommer seg tidligere ut i arbeid og får et lavere studielån.

I fremtiden trenger man et mangfold av yrker. Praktiske yrker er nyttige for å kunne se løsninger som de med teoretiske yrker kanskje ikke vil se. Skal man bygge et hus, trenger man snekkere, elektrikere og rørleggere. Uten håndverkere vil man kanskje miste viktige deler av Norges tradisjon og kulturarv.

På bakgrunn av dette er det merkelig at så mange faller fra.

En yrkesfaglig utdannelse er noe man på mange måter bør være stolt av. Vi lærer tross alt et håndverk som vi vil ha glede av å kunne resten av livet!


Les også

Da Aftenposten spurte yrkesfagelever om hvordan vi kan få færre til å droppe ut, var svarene urovekkende like.

Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Si ;D
  2. Yrkesfag
  3. Skole og utdanning

Si ;D

  1. SID

    Mamma har fått kreft. Men dette er ikke et trist innlegg

  2. SID

    I desember er vi omtenksomme. Så kommer det nye året, og vi blir selvsentrerte igjen

  3. SID

    Jeg har vært klimaaktivist i seks år, men aldri vært så provosert som nå

  4. SID

    I Brasil lærer jeg mer om feminisme enn jeg gjorde på skolebenken

  5. SID

    De nye klesreglene til SATS er ikke krenkende. Å trene i magetopp er ingen menneskerett.

  6. SID

    Slangebitt er en glemt helsekrise det må snakkes mer om