SiD

24. desember: «Jeg er glad i deg, Benedikte!»

  • Angela Teodora Lindstad (17)

Venninner kan trøste hverandre når de er lei seg. De tar vare på hverandre, skriver Angela Teodora Lindstad (17) om venninnen Benedikte Lillestølen Beil (t.h). Privat/ kavring / Shutterstock / NTB scanpix

Jeg hadde ikke noen venner før, men Benedikte viste meg at alle kan ha venner - uansett om en har Downs syndrom eller ikke.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Privat

kavring / Shutterstock / NTB scanpix

Årets julekalender i Aftenposten har tema «Livsvisdom fra ungdommen».

Dagens luke er skrevet av Angela Teodora Lindstad (17) fra Oslo.


Jeg heter Angela og er 17 år. Jeg har Downs syndrom. Det betyr at jeg har 47 kromosomer, én mer enn de fleste.

Men jeg er helt frisk. Jeg kan gjøre ting som andre kan, svømme, løpe, synge og danse og sykle.

Jeg kan også noe mange andre ikke kan, for eksempel spille fiolin og sitte i Lotus (det er noe man gjør på yoga). Dessuten kan jeg brette som Mari Kondo (hvis ikke dere hva det er, kan dere søke på Youtube)

Jeg vil fortelle om da jeg møtte min bestevenninne, Benedikte.

Fem år siden

Første gang jeg møtte Benedikte var sommeren 2012. Jeg og mamma var på besøk hos en dame som heter Bente, og familien hennes (Benedikte, Katinka, Helje og Harald). De skulle bli min nye avlasterfamilie.

Les også

Dette er årets julekalender: «Livsvisdom fra ungdommen»

Benedikte og jeg hoppet på trampolinen og var med Nussen (kaninen til Benedikte). Jeg er venner med Katinka og Helje også, som er søstrene til Benedikte. Men Benedikte og jeg er like gamle, så vi ble bestevenninner.

Nå har vi vært venninner i fem år. Vi har mange gode minner sammen.

Vi har gått på mange turer.

Vi har hoppet på trampolinen.

Vi har dratt til Øyungen og badet.

Vi har kjørt båt og badet i Arendal.

Vi har spilt sammen.

Jeg spiller fiolin. Benedikte spilte trommer før, og nå spiller hun ukulele og gitar. Noen ganger synger vi også.

I år har vi vært på Kon-Tiki-museet. Vi så filmen om båten og haiene i havet. Det var spennende å se på.

Noen ganger går vi til Skeidbanen og spiller fotball.

Trøst, hjelp og krangling

Jeg hadde ikke noen venner før, men så fikk jeg en god venninne da jeg møtte Benedikte. Det føles bra å ha en bestevenninne.

Venninner kan trøste hverandre når de er lei seg. De tar vare på hverandre. Vi hjelper hverandre.

Noen ganger krangler vi også og blir sinte på hverandre. Men det er lurt å snakke sammen, så blir vi venner igjen. Benedikte er snill og morsom. Vi tuller og ler mye.

Jeg er veldig glad for at jeg har henne som venninne. Jeg er glad i deg, Benedikte!

Alle kan ha venner, uansett om en har Downs syndrom eller ikke.


Vil du lese mer om Angela og Benedikte?

Les også

Benedikte skrev gårsdagens luke i kalenderen: «Før ble vi møtt med skumle blikk på gaten. Plutselig ble de vennlige»

Les også

Reportasje med jentene: – Jeg tror alle har godt av å ha en venn som er litt annerledes

Les også

Leserinnlegget Benedikte sendte til Aftenposten for over to år siden: «Bestevennen min har Downs. Hva så?»


Under 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Julekalender: Livsvisdom fra ungdommen
  2. Downs syndrom
  3. Relasjoner
  4. Ungdom

Julekalender: Livsvisdom fra ungdommen

  1. SID

    Benedikte (16): «Før ble vi møtt med stygge blikk på gaten. Plutselig ble de vennlige»

  2. SID

    Daniel (23): «Er du homo?» ropte han. Jeg er fremdeles usikker på hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde

  3. SID

    Veslemøy (19): «Det første den bipolare lidelsen lærte meg, var å leve nå»

  4. SID

    Simen (23): «Når små øyeblikk blir veldig store»

  5. SID

    Amalie (18): «Jeg var usikker på om noen ville leke med meg. Så møtte jeg Blessing»