SiD

Jeg trodde vi ville ha kommet lenger i 2021. Trodde du det samme?

  • Ari Sigurdarson (18)
    Ari Sigurdarson (18)
Det at vi har kommet et godt stykke på vei, betyr ikke at kampen er over, skriver Ari Sigurdarson (18).

Jeg liker gutter, og sånn er det. Små hendelser viser at ikke alle vil gi meg denne friheten.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Det er sommer i Oslo. Byen åpner opp. Du går nedover Grünerløkka hånd i hånd med kjæresten din. Så kommer det en kvinne mot deg, ser at dere leier og reagerer med å holde håndflaten foran egne øyne og holde den andre hånden avvisende mot deg, som for å verne seg selv.

Hvordan ville du ha reagert på dette?

Nøyaktig dette skjedde meg forrige helg.

Jeg heter Ari Sigurdarson. En norsk-islandsk gutt på 18 år som gjør meg klar for å starte universitetsstudier. Jeg spiller saxofon. Jo! Og så er jeg homo.

For noen mennesker kan den siste setningen endre hele oppfattelsen av meg. Selv om det ikke har noe med deres liv å gjøre, blir det likevel så viktig at de kan finne på å skjelle meg ut for det.

Slik som den varme sommerkvelden da jeg gikk alene hjem og en gruppe med gutter rullet ned bilvinduet og ropte «jævla homo» mot meg.

Ser meg alltid rundt

Jeg har vært sikkert på min legning i flere år. Det har for min egen del aldri vært noe problem. Jeg liker gutter, sånn er det.

Hendelsen forrige helg viser at ikke alle vil gi meg denne friheten.

Jeg ser meg alltid litt ekstra rundt, i tilfelle noen kan bli provosert og reagere. Uansett tid på dagen, uansett hvor jeg er. Ikke fordi jeg synes det er et problem å leie en gutt, men fordi jeg er redd for hvordan andre kan reagere.

Skrekkhistorier om andre homofile som er blitt banket opp, setter sitt preg. Dette skjer også i Oslo, en by jeg alltid har tenkt på som et av de tryggere stedene å være homo i. Hovedstaden i et land med en homofil helseminister, der vi feirer Pride hvert år, og der det er tett mellom regnbueflaggene.

Ikke misforstå meg. De aller fleste konfronterer meg ikke når jeg går ute på gaten hånd i hånd med en annen gutt. Det er kun et mindretall mennesker som sier noe eller viser noen form for avsky.

Men det ER folk som gjør det, mange flere enn du vil tro. Der ligger problemet.

Store forskjeller

Mange forventer at vi hadde kommet lenger enn dette i 2021, og mange vier nok ikke så mye tid til å tenke på hvordan det er å være en ung homofil gutt i Oslo.

Jeg klandrer dem ikke. Jeg går ofte i samme felle og tenker: «Hvordan kan folk synes det er vanskelig å komme ut av skapet? Vi bor jo i Norge!»

Skrekkhistorier om andre homofile som er blitt banket opp, setter sitt preg

Jeg glemmer selv hvor vanskelig det kan være å være homo. Kanskje fordi jeg går på en skole der det er normalisert å være homo. Lever i min egen lille boble med et trygt sikkerhetsnett rundt meg. Med gode og aksepterende foreldre og venner som liker meg for den jeg er. Der det ikke har noe å si hvem jeg holder i hånden.

For det er ikke nødvendigvis like trygt å være åpenlyst homo over hele landet. Det merker jeg også når jeg beveger meg rundt i de forskjellige bydelene i Oslo.

Jeg kan ikke være helt sikker på at jeg ikke vil oppleve noen form for avsky noe sted. Heller ikke på Grünerløkka, selv om det skjer sjeldnere der.

Likevel er forskjellen på å gå hånd i hånd på Grünerløkka og Grønland er stor. Jeg ville ikke turt å gjøre det på Grønland på en lørdags kveld. Det er for risikabelt. Hva med resten av landet?

Redselen er der

Kampen for homofiles rettigheter har pågått i mange tiår. Det er ikke mange år siden 2009, da homofile endelig fikk lov til å gifte seg.

Men det at vi har kommet et godt stykke på vei, betyr ikke at kampen er over. Det betyr ikke at man skal si seg fornøyd med situasjonen vi befinner oss i. For det er dessverre mye å jobbe med videre for å skape en tryggere hverdag for alle i LGBT+ miljøet.

Vi må snakke mer om hvordan det faktisk er å være homo i Norge, både de positive og de negative sidene.

Redselen for å være annerledes er der. Frykten for å møte andres fordommer mot noe jeg ikke kan gjøre noe med.

Vi må snakke mer om hvordan det faktisk er å være homo i Norge, både de positive og de negative sidene. Hvordan det er å være å bli sett på som annerledes. Om alle aspektene av livet til homofile. Om hvordan vi kan skape en tryggere og bedre hverdag for alle! Uansett om du er del av en minoritet eller ikke.

Happy pride til alle som støtter hele LGBT+-miljøet og skaper en tryggere hverdag for enhver person! Spre glede og kjærlighet i stedet for hat.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les også

  1. Regnbueflagg er revet ned flere steder: – Representerer et hat vi vet finnes

  2. Ungarn forbyr «promotering av homofili» overfor mindreårige

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først.

Les mer om

  1. Homofili
  2. LHBT
  3. Pride