SiD

I år skal jeg bytte til et kjønn som ikke finnes på papiret

  • Eri Melhus (19)
    Sentralstyret, Unge Venstre
Regjeringen avgjør hvorvidt jeg og mine venner skal kunne leve som oss selv, skriver Eri Melhus (19).

Nå må et tredje juridisk kjønn innføres. For oss som er ikke-binære, vil det bety at vi endelig vil bli anerkjent av staten som den vi er.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

I år har jeg et nyttårsforsett jeg vil gjøre hva som helst for å få til. Dessverre er det ikke opp til meg, men regjeringen.

Mitt nyttårsforsett er å bytte til det tredje juridiske kjønnet.

Kjønn er mer enn kropp

Når jeg forteller en person at jeg er ikke-binær, må jeg ofte forklare hva det betyr. Dette har jeg ikke noe imot å gjøre. Det er bra at folk spør, bra at de ønsker å forstå.

Å være ikke-binær er et fellesord for personer som ikke definerer seg som et av de binære kjønnene mann og kvinne. Ikke-binære bruker vanligvis kjønnsnøytrale pronomen som de, dem og hen.

De aller fleste skjønner det og gjør sitt beste for å bruke rett pronomen og navn. Likevel er det mange mennesker som mener at det kun finnes to kjønn. De begrunner det med anatomi.

For det mange ofte glemmer, er at kjønn handler om mye mer enn kropp. Det handler også om identitet.

Dårligere levekår enn andre

I land som Danmark, Tyskland og New Zealand er det allerede et tredje juridisk kjønn, men ikke i Norge. Nå har regjeringen startet en utredning for å danne grunnlag for innføring av et tredje juridisk kjønn, men dette er ikke godt nok.

Selv om det potensielt blir mulig å sette et X fremfor mann eller kvinne i passet, endrer det ikke levekårene.

Transpersoner i Norge opplever markant dårligere levekår enn andre. Det viser en nyere rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). De scorer lavere på psykisk helse og mange oppgir at de har forsøkt eller tenkt på å ta livet sitt.

Samtidig, når rettighetene deres kommer opp i mediebildet, dukker også fordommer og konspirasjonsteorier. Debattinnlegg kan bli fylt med transfobiske kommentarer om at transkvinner er menn som vil inn i damegarderoben.

Er det rart at livskvaliteten er lav?

Frykter symbolpolitikk

Regjeringen har sagt at de skal jobbe for å bedre skeives levekår. I Hurdalsplattformen står det at: «Regjeringen vil leggje frem ein ny handlingsplan for LHBT+-personer med fokus på levekår og psykisk helse, og særleg gjennomgå og styrkje tilbodet til folk med kjønnsinkongruens.» Foreningen Fri har også omtalt dette punktet.

Jeg har dessverre lite tro på at de gjennomfører det de lover.

Du skal lete lenge for å finne konkret politikk om transpersoner på regjeringspartienes nettsider. Jeg frykter at regjeringens løfter er symbolpolitikk.

Det er på tide at transpersoner og ikke-binæres rettigheter tas på alvor. Vi trenger en konkret plan som sikrer bedre levekår for alle skeive – ikke bare homofile og lesbiske.

La oss leve som oss selv

En slik plan må innebære en endring av behandlingstilbudet for folk med kjønnsinkongruens. Rikshospitalets monopol på behandling må erstattes med bedre og regionale behandlingstilbud.

Ikke minst: Nå må et tredje juridisk kjønn innføres. For oss som er ikke-binære, vil det bety at vi endelig vil bli anerkjent av staten som den vi er. Vi vil for første gang ha juridiske dokumenter som samsvarer med oss selv.

Regjeringen avgjør hvorvidt jeg og mine venner skal kunne leve som oss selv. De avgjør hvilken behandling vi har rett på og hvor tilgjengelig den skal være. Det som gjenstår, er at de velger riktig.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. Si ;D
  2. LHBT
  3. Transseksuell
  4. Kjønn
  5. Menneskerettigheter
  6. Likestilling
  7. Kropp