SiD

En gutt på 14 gråt: «Jeg vil ikke hjem. Mamma kommer til å kjefte på grunn av karakterkortet» | Helen Skogstad (20)

  • Amalie Lereng
    Amalie Lereng
    Si ;D-ansvarlig

Jeg blir utrolig skuffet over mange foreldre og de skyhøye målene de setter for barna sine, skriver Helen Skogstad (20). Foto: Fotolia: NTB Scanpix

Si ;D-innlegg: Hvordan kan det ha seg at to gutter i en alder av 13–14 år gruer seg til å dra hjem fra skolen, fordi de er redde for ikke å leve opp til foreldrenes forventninger?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Her om dagen hørte jeg noe som fikk magen min til å vrenge seg. Jeg var på vei hjem fra jobb, da jeg overhørte en samtale mellom to gutter tidlig i tenårene.

De var begge opprørte, og man kunne tydelig høre at den ene gutten var på gråten. De snakket om karakterkortene klassen hadde fått utdelt etter juleferien, som snart måtte leveres inn med underskrift fra foreldrene deres.

Fant på unnskyldninger

Guttene diskuterte hvor kjipt de syntes det var at de måtte få signatur hjemmefra, for da måtte de jo tross alt vise de «dårlige» karakterene til mamma og pappa.

De hadde jobbet hardt for gode karakterer hele semesteret, men var tydeligvis ikke fornøyd med resultatet.

Etter en stund begynte guttene å finne på unnskyldninger de kunne bruke, for å slippe å vise karakterkortene hjemme.

Da de etter hvert begynte å innse at ingen unnskyld var god nok, sa den ene gutten gråtkvalt: «Jeg vil ikke hjem, mamma kommer til å kjefte».

Jeg merket etter hvert at jeg ble fryktelig provosert. Hvordan kunne det ha seg at disse små guttene, som nettopp har begynt med karakterer, kan føle på dette voldsomme presset?

Hvordan kan det ha seg at to gutter i en alder av 13–14 år gruer seg til å dra hjem fra skolen, fordi de er redde for ikke å leve opp til foreldrenes forventninger?

Det er ikke barnas beste

Jeg blir utrolig skuffet over mange foreldre og de skyhøye målene de setter for barna sine.

Jeg blir ordentlig lei meg av tanken på hvor mange barn som daglig går rundt med vondt i magen i frykt for å skuffe mamma eller pappa.

Jeg blir utrolig skuffet over mange foreldre og de skyhøye målene de setter for barna sine.

«Vi presser barna, så de skal klare å prestere».

«Vi gjør det jo bare for barnets beste»

Nei, mamma og pappa. Dette er ikke barnets beste.

Sett deg ned og fortell dem hvor uendelig stolt du er av dem, og at de ikke trenger å gjøre det bedre, hvis de allerede har gjort sitt beste.

Følg Aftenposten Si;D påFacebook, Twitter og Snapchat (aft.sid)

Her kan du lese Helen Skogstad blogg.


Mer om press?

Vår faste psykolog Svein Øverland svarer flink pike (14):

Les også

Flinke piker trenger flinke foreldre

Her svarer Øverland en annen sliten tenåring, som skriver:

Les også

Jeg er utslitt, men tar det ikke opp med foreldrene mine i frykt for å være en skuffelse

Lars Olav Flakkenberg (19) har et annet syn på press:

Les også

«Vil vi virkelig ha et samfunn hvor vi sier oss fornøyd med en femmer fordi det er «bra nok»?»

Helen Skogstad (20)

Les mer om

  1. Mest leste Si ;D-innlegg 2016
  2. Foreldre
  3. Skole

Mest leste Si ;D-innlegg 2016

  1. SID

    Jeg er 16 år og sprøytenarkoman. Men kan du se hvor flink jeg er?

  2. SID

    Jeg glemmer aldri meldingen jeg fikk av pappa da jeg kom ut av skapet

  3. SID

    Butikkansatte Tobias Lund (20): Arrogansen til kunder fra de «øvre samfunnslag» overrasker meg stadig

  4. SID

    Noe av det hyppigste jeg hører når jeg sitter i kassa, er: «Nei, dette gidder jeg faktisk ikke å stå i kø for!»

  5. SID

    Kjære mamma og pappa: Se hva som ligger bak karakterene mine, ikke bare tallet.

  6. MENINGER

    «Han har tenkt seg til Tokyo for å vinne»