Jeg vil ikke høre deg harselere med sykdommen som tok fra meg pappaen min | Marta Abelsen

  • Marta Abelsen (19)
Jeg er ikke hårsår, jeg vil bare ikke høre deg harselere med noe som årlig tar livet av over 10.000 nordmenn, skriver Marta Abelsen (19).

Si ;D-innlegg: Kreft er blitt et adjektiv.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

«Det der er helt kreft». «Ikke vis meg det der, du gir meg kreft».

Har du hørt noen si noe sånt før? Det er ikke sikkert. Det er ikke så veldig lenge siden jeg hørte det for første gang selv.

Kreft er en djevelsk sykdom som stjeler mange liv. Om den ikke tar et helt liv, frarøver den et menneske mye av sitt liv. Og de rundt.

Én av tre får kreft i løpet av livet, ble vi, fjorårets russ, fortalt i forbindelse med innsamlingsaksjonen «Krafttak mot kreft». Jeg var bøssebærer, som veldig mange andre russ.

«Sjelden har jeg følt en innsamling nærmere», sa pappa.

Pappa, som på den tiden stadig ble frarøvet en større del av sin helse, sitt liv, til kreften. Pappa, som forlot meg, oss, livet han elsket, bare noen måneder senere.

Satt vantro og hørte på

Er vi så ufattelig heldige at vi ikke rammes av kreft selv, tror jeg de aller fleste før eller senere vil oppleve å være pårørende.

Svært mange vil en gang oppleve å se en venn eller et familiemedlem streve med kreft, kanskje få spredning, kanskje bli frisk igjen.

Kanskje se at metastasene spiser seg gjennom kroppen og omringer friske celler helt til det ikke er flere igjen. Kanskje kommer de til å gå i en begravelse.

Spillelisten heter kreft

Kreft er ikke bare en sykdom lenger. Kreft er også blitt et adjektiv.

Ja. Utrolig nok.

Første gang jeg hørte om dette, var jeg i et samtalerom med en psykolog og sju andre tenåringer, alle med én felles ting: Vi hadde en kreftsyk forelder.

Ei jente fortalte at hun hadde venninner som brukte ordet kreft på samme måte som plagsom, stygg, fæl. Dersom noen sa noe overraskende eller irriterende, kunne hun høre: «Kutt ut, du gir meg kreft».

Jeg satt vantro og hørte på det hun sa. Hvordan kunne noen bruke et slikt ord i en sånn kontekst?

Det gikk fem måneder, pappa døde. Én måned senere hørte jeg noen utbryte: «Er du seriøs? Jeg får kreft av det der!». For ikke så lenge siden hørte jeg noen si: «Slå på den spillelisten som heter kreft!». Virkelig?

Det stikker

Hvis noen spurte meg hva som er det verste ordet jeg vet, ville jeg svart kreft. Denne setningen skrev jeg i et blogginnlegg for et drøyt år siden.

Det stikker i meg hver gang jeg hører ordet kreft.

Naturligvis enda mer etter at pappa døde.

Jeg er ikke hårsår, jeg vil bare ikke høre deg harselere med noe som årlig tar livet av over 10.000 nordmenn.

Jeg vil ikke høre deg harselere med det som tok fra meg pappaen min. Tenk litt på det neste gang du selvdiagnostiserer deg med kreft.


13-21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les også disse Si ;D-innleggene: