SiD

Demonstrasjoner i gatene er ikke nok. Klimaopprøret må inn i de politiske partiene. | Hulda Holtvedt

  • Hulda Holtvedt (19)
    Hulda Holtvedt (19)
    Talsperson, Grønn Ungdom
Studenter og andre demonstrerte for klimaet i Brussel 17. januar.

Si ;D-innlegg: Hvis du er ung og skal engasjere deg for noe én gang i livet, så er det klimaet.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

De unges klimaopprør vil skrive seg inn i historien som vårt århundrets viktigste sosiale bevegelse. Dagens politikere vil bli husket for å ha motarbeidet den.

I en reportasje på NRK kan vi lese om 23 år gamle Mari fra Norge, som vier nesten all sin tid til klimakampen, 21 år gamle Jacob fra USA som går til klimasøksmål mot Trump og 16 år gamle Greta fra Sverige som skolestreiker for klimaet.

Mari, Jacob og Greta er representanter for en generasjon som er blitt sviktet.

Hulda Holtvedt (19), talsperson, Grønn Ungdom

Klimakampen kunne vært over

Den første IPCC-rapporten kom i 1990. Verden ville sett ganske annerledes ut i dag hvis politikerne hadde tatt innover seg alvoret i klimaendringene og satt inn umiddelbare tiltak for å stanse dem den gang. Da ville klimakampen kanskje vært ferdig kjempet.

Fornybarteknologien ville ha kommet mye lenger, den norske oljealderen ville vært over, og vi hadde bekymret oss for helt andre ting enn sprengte Co₂-budsjetter.

Når ungdommer nå demonstrerer for klimaet i gater over hele verden, er det fordi politikerne lukket ørene i 1990, og fordi mange ikke har åpnet dem siden.

Svenske Greta Thunberg er blitt et forbilde for ungdom verden over for sitt engasjement.

Riktig nok har de arrangert klimatoppmøter og satt seg klimamål. Men ved utgangen av 2018 kunne vi lese at verdens Co₂-utslipp nok en gang har gått opp.

Også norske utslipp ligger over nivået i skjebneåret 1990.

Hvis regjeringen fortsetter å kutte utslipp i dagens tempo, vil Norge bruke over 2000 år på å bli klimanøytrale.

Likevel er regjeringens klare beskjed at den som skal slukke lyset på norsk sokkel, ennå ikke er født.

Må engasjere oss

Oljeindustrien står for en fjerdedel av Norges klimagassutslipp, men det er ikke det verste.

For 90 prosent av utslippene kommer når oljen brennes utenfor Norge. Hvert år slipper norsk olje ut ti ganger så mye som alle utslippene vi har innenriks.

Vi bidrar dermed med 1,5 prosent av verdens utslipp, selv om vi bare er 0,07 prosent av verdens befolkning. Vi slipper ut 20 ganger mer enn det vi bør, selv om vi er blant landene som har råd til å kutte.

Kunnskapen om klimaendringene er blitt tydeligere og mer alarmerende med årene. IPCCs siste rapport slår fast at vi har elleve år på å halvere verdens utslipp hvis vi skal holde oppvarmingen under 1,5 grader. Vi kjenner konsekvensene av ikke å gjøre noe eller gjøre for lite.

Det er sterk kost å se for seg Norge som en storeksportør av rent drikkevann til en varm og tørstende verden.

De voksne politikerne er i ferd med å overlevere en ødelagt planet til den oppvoksende generasjonen. Og de vet hva de gjør.

Av dette kan vi unge lære én ting: Det holder ikke at vi demonstrerer i gatene.

Klimaopprøret må inn i de politiske partiene, inn i de folkevalgte organene og inn i forhandlingsrommene, hvor vi må sørge for at den som slukker lyset på norsk sokkel vitterlig allerede er født.

Hvis du er ung og skal engasjere deg for noe én gang i livet, så er det klimaet. Og det skjer nå.

  • Les mer om klimadebatten her:

Les også

  1. Fremtiden er ikke fullt så mørk | Liam Rivli

  2. Når dere svikter, hva gjør vi da? Tvinges vi til økoterrorisme? | Jenny Jæger

  3. Fremtiden? Jeg har en dårlig følelse | Johanne Jarbeaux


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.


Les mer om

  1. Si ;D