Jeg er helt unik. Er du?
Når noen sier at de har en sjelden diagnose, tenker jeg: «Ikke så sjelden som meg!»
Jeg har en kromosomforandring som ingen andre i verden har. Det er noen biter av arvematerialet som har byttet plass, og en liten bit som har falt av.
Av alle som lever nå, er jeg den eneste som har akkurat den forandringen. I hvert fall som man vet om. Det synes jeg er litt kult.
Når noen sier at de har en sjelden diagnose, tenker jeg: «Ikke så sjelden som meg!»
En gang sa søsteren min: «Jeg er også helt unik!» Og det har hun jo rett i. Alle er jo det. Men likevel. Jeg er enda mer spesiell! Mohahah.
Pingvinunger og Fifa
De fleste som ser meg, tenker nok at jeg er annerledes. Det mange ting jeg ikke kan gjøre.
Jeg har autisme og ADHD og reagerer ikke helt som andre. Det er for eksempel mange ting jeg ikke tåler å se.
Noen familiefilmer blir for dramatiske for meg. Når jeg skjønner at det kommer noe trist, klarer jeg ikke å se på det og må løpe ut.
Naturfilmer kan også være forferdelige. Har noen sett hva som skjer med pingvin-unger som har mistet foreldrene sine?
Samtidig er jeg en typisk gutt som kan spille spill i timevis. Og noen av spillene er ganske voldelige.
Jeg elsker å spille. Nå for tiden er det mest Fifa og Valorant.
Blir fortvilet
Jeg har et minikjøleskap, og jeg skulle ønske det alltid var fullt av cola. Jeg har også en veldig god gamingstol og vil helst ikke forlate den mer enn nødvendig.
Til jul ønsker jeg meg Fifa 22!
Jeg blir veldig sint hvis noen erter andre fordi de ser ut på en spesiell måte. Jeg blir helt fortvilet når folk sier slemme eller rasistiske ting.
Jeg er god til å følge regler, og det synes jeg andre burde være også. Jeg tror vi i spesialgruppen på Hartvig Nissen er mye flinkere til å følge regler enn de i normalgruppen – i hvert fall smittevernregler!
Når jeg møter andre, tenker jeg ikke på om de ser vanlige ut
Jeg går på tilrettelagte aktiviteter og kjenner mange som er litt annerledes. Folk som er kortvokste, blinde, har Downs syndrom, autisme eller bare er uvanlig morsomme og greie, sånn som søstrene mine (ha!)
Det andre kan lære
Når jeg møter andre, tenker jeg ikke på om de ser vanlige ut. Jeg er heller ikke opptatt av hvor gamle de er, eller fargen på huden deres.
Det jeg vil vite, er om de liker å spille de samme spillene som meg, og om de er morsomme og hyggelige.
Jeg har lært at det er greit å være annerledes. Det hadde ikke passet for meg å være helt vanlig.
Og det hadde i hvert fall ikke passet for meg å prøve å bli en annen! Jeg er meg.
Hva andre kan lære av det? Kanskje at det ikke er viktig hvordan du ser ut eller hvilken diagnose du har, hvis du er grei og kan ha det gøy?
13–21 år? Vil du si din mening om noe du er engasjert i? Si ;D vil gjerne høre fra deg. Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
1. desember: Hadde det ikke vært for samtalen med bestefar, vet jeg ikke hvordan jeg hadde hatt det
2. desember: Da jeg gikk av den stappfulle bussen, følte jeg meg stolt og stor
💬 Skal du delta i kommentarfeltet?
Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!
