SiD

Propagandaens makt

I hvilken grad bidro forskjellen mellom Sovjets og nazistenes propaganda til utfallet av slaget ved Stalingrad i juni 1942 til desember 1943?

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Foto: WWW.SVOVEL.NO

DAGENS INNLEGG 17.04 Propaganda er definert som "en spesiell type budskapsformidling som mer enn upartisk å overbringe informasjon, har som mål å påvirke folks meninger direkte. (. . . ) Hensikten med propaganda er heller enn utelukkende å formidle fakta rundt noe, aktivt å bearbeide folks syn. I propagandaen brukes ord og virkemidler i forsøket på å nå et mål, som for eksempel bilder, tegninger, grafiske fremstillinger, utstillinger, parader, sanger m.m. (. . . ) Propaganda kan være fordekt eller åpen, følelsesbetont eller appellere til fornuften — eller en kombinasjon av følelsesladede og logiske appeller".Spørsmålet vedrørende den tyske og sovjetiske propagandaen må i noen grad analyseres innenfor rammen av folks følelser og tro i en storkrig. I juni 1941 angriper Tyskland Sovjetunionen. Rollen som angriper blir ut fra propagandahensyn av forskjellige grunner ansett som den svakeste, slik det fremgår av undersøkelser om slaget ved Stalingrad.I alminnelighet hadde propagandaen i Tyskland og Sovjet noe felles. Den var lik i måten å appellere til folks følelser på, men fra to ulike perspektiver. Om Russland måtte overtale sine innbyggere til å forsvare sitt moderland mot de fremmede troppene som angrep det der og da, var Tysklands mål å forsvare rasen mot de "uhyrelignende" russerne, som en dag ville ha gått til angrep.Selv om tyskerne trodde på Hitlers og Goebbels' propaganda, var fakta fremdeles fakta og løgnene som ble formidlet i avisene kunne noen ganger bli for innlysende. De russiske propagandistenes stilling var logisk sett mye enklere. Å appellere til "det hellige kallet" om å elske sitt moderland og beskytte det mot fienden, så ut til å ha større effekt enn appellen om å hate fienden og angripe den for moderlandets velstands skyld. De to appellene kan klinge likt, men den hårfine forskjellen mellom deres utforming viste seg å være den største forskjellen mellom de to hærene.For innbyggerne er det innlysende at når et land angriper et annet uten noen klar grunn, bortsett fra den man har diktet opp for å få støtte i befolkningen, må propagandaministeriet nødvendigvis lyve. Goebbels løy før, under og etter Stalingrad - det avgjørende slaget under krigen. Og ifølge kildene var løgnene hans inkonsekvente og forvirrende på et vis (. . . )Stalin løy aldri om kampens utvikling. Han snakket rett ut om den tyske faren og påpekte de indre manglene og svakhetene ved å kalle soldatene sine "feiginger", i stedet for å gjøre som tyskerne og kalle fienden "uhyre". Slik ble russerne ivrigere og mer innstilt på å slå tilbake med en misjon om å forsvare landet, mens tyskerne fikk en falsk følelse av selvtillit og befant seg i en tåke av løgner med ødeleggelse som mål.Det ville være for dristig å hevde at propagandaen bestemte kampenes utfall. Studien min har etter mitt syn likevel anført flere argumenter, basert på slaget ved Stalingrad, for at forskjellen mellom Tysklands og Russlands propaganda spilte en viktig rolle for slagets utfall.Utdraget er oversatt fra engelsk av Unni W. Grønvold. Les vinnerbidraget i sin helhet på nettsiden www.suf.no Mer informasjon om konkurransen: fritt-ord.no og suf.no