SiD

Voksne diskuterer veiing av skolebarn. Men hvor er stemmene til barn og unge?

  • Iris-Christine Vikingsen (16)
    Iris-Christine Vikingsen (16)
    Operasjon selvfølelse
Veiing på skolen gjorde meg obs på vekt i en altfor tidlig alder, skriver Iris-Christine Vikingsen (16).

Da vi skulle bli veid i tredjeklasse, snakket mange om vekten sin. Vi sammenlignet den, og det var om å gjøre å veie minst.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Diskusjonen om kroppsmasseindeks (BMI), fedme og veiing av barn herjer. Forskere kommer med sine vitenskapelige data, og andre voksne deler sine meninger basert på erfaring og kunnskap.

Men er det ikke én gruppe vi ikke lar slippe til i diskusjonen? Hvor er stemmene til barn og unge? Det er vi som kjenner dette mest på kroppen, og vi er mye klokere enn mange kanskje tror.

De aller fleste av oss unge vet at mye av det som står på internett, ikke er helt til å stole på. Det er vi blitt opplært til. Men hvem er det vi har lært vi kan stole på? Jo, på helsearbeidere og skolen. De har «alltid rett».

Så når de formidler at vekt og kalorier er viktig, så hører vi selvfølgelig på det. Men er det virkelig så viktig at barn og unge blir obs på både vekt og kalorier?

Skjønte ikke BMI

Ja, vekten går oppover i befolkningen, men jeg tror ikke veiing av barn på skolen er løsningen. Etter min mening skader det flere enn det hjelper. Den fysiske helsen er viktig, men vet du hva som også er viktig? Den psykiske helsen. Det at så mange barn blir obs på både vekt og kalorier i ung alder, er på ingen måte bra.

Da jeg gikk i tredjeklasse og vi skulle bli veid, snakket mange om vekten sin. Vi sammenlignet den, og det var om å gjøre å veie minst. Men en tredjeklassing skjønner ikke hvordan BMI funker. Jeg som var litt høyere enn de andre, veide naturligvis litt mer.

Så når jeg sammenlignet vekten min med andre og så at den var litt høyere, trodde jeg at jeg var overvektig, og jeg hadde lært at det å være overvektig var ille. En dårlig ting som en burde skamme seg over.

Nektet å bli veid

Veiing på skolen gjorde meg obs på vekt i en altfor tidlig alder. Jeg trodde i flere år etterpå at jeg var overvektig, og jeg prøvde meg på vektreduksjon, da jeg trodde det var noe jeg måtte.

Når jeg ser tilbake på det, skulle jeg ønske at jeg kunne fortalt lille meg at jeg ikke var overvektig, og at om jeg hadde vært det, så hadde det også gått fint. Det er ingenting å skamme seg over.

Det året nektet jeg rett og slett å bli veid.

Veiingen i åttende klasse var heller ikke noe bedre. Elever i klassen sammenlignet seg på samme måte som i tredje. Det året nektet jeg rett og slett å bli veid. Jeg kjente på en ekstrem skam over min egen vekt og en ekstrem frykt for at tallet skulle vise overvekt.

Uheldig kombinasjon

Når barn går i åttendeklasse, er de i en veldig sårbar alder. Da er kroppen i utvikling, og alle er kommet forskjellige steder i utviklingen. Det er også en alder hvor man blir mer obs på kroppen sin. Dette er en veldig uheldig kombinasjon med veiing.

Jeg skjønner at regjeringen vil at barna skal være friske og sunne, men veiing av alle på skolen er ikke det riktige.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les også

  1. Debatt: Skolehelsetjenesten må ikke slutte å veie og måle barn

  2. Mette Dybwad Torstensen mener hun fikk anoreksi etter å ha blitt veid på skolen. Nå overrasker ny studie om unge og vekt.


💬 Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg saklig!

Les mer om

  1. BMI
  2. Overvekt
  3. Skolehelsetjenesten
  4. Psykisk helse
  5. Ungdom