SiD

Julekalender 11. desember: «Du må ut!» skrek de og kastet meg på dør. Det var da jeg skjønte det.

  • Jakob Semb Aasmundsen (23)

Bildet er tatt under skribentens utvekslingsopphold i Frankrike. Privat

Den natta, alene og desorientert på en kald benk, innså jeg noe som skulle hjelpe meg mye i livet.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.

Årets julekalender har tema «livsvisdom fra ungdommen». Dagens luke er skrevet av Jakob Semb Aasmundsen (23) fra Tønsberg.


«Hva i huleste har du gjort?»

Døren sparkes opp med en så stor styrke at jeg i første fortumlede øyeblikk tror det er sikkerhetsstyrker som kommer brasende inn på rommet mitt.

Jeg gnir meg i øynene og forsøker å forstå hva som skjer. De to mennene kommer rasende bort til sengen min og tar grep om meg. Ja, hva har jeg gjort? tenker jeg.

I bar overkropp og kustripet pysj dras jeg ut i gangen.

Vann overalt

Plutselig blir pysjen fuktig, og jeg merker at det er vann overalt. De franske vertsforeldrene mine, dem jeg har bodd hos i et halvt år mens jeg er på videregåendeutveksling i Rennes i Frankrike, står over meg.

Ansiktene deres er ildrøde, og de franske banneordene kommer sprutende der jeg sitter forfjamset i vanndammen.

«Hvordan våger du å oversvømme leiligheten vår? Nå er det nok! Du må ut!»

«Dette må ha skjedd mens jeg sov», sier jeg mens jeg prøver å komme på det franske ordet for vannlekkasje. Som svar får jeg et håndkle i ansiktet.

Mens jeg tørker opp den oversvømte gangen, kjenner jeg at vannet har nådd gjennom kupysjen og inn til bokseren.

Aasmundsen som ung utvekslingselev i Frankrike. Privat

Noen hater meg

Den samme natten må jeg pakke sakene mine og dra. Jeg finner en benk i en park og blir sittende og stirre ut i luften.

Les også

Julekalender 4. desember: «Jeg ville ha julestemning igjen»

Det virket som om vertsfamilien avskydde meg fra sekundet jeg ankom. Utfrysing og utskjelling var hverdagskost. Og nå hadde de altså fått for seg at jeg med vilje hadde oversvømt hjemmet deres.

Jeg spør meg selv hvordan dette kunne skjedd. Det har alltid vært viktig for meg at alle liker meg, og det gjør de som regel. Men denne gangen får jeg det ikke til. Noen hater meg, og jeg greier ikke å gjøre noe med det.

Jeg kjenner at tårene presser på. Må jeg dra hjem til Norge?

Jeg ringer en fransk venninne og forteller henne hva som har skjedd. Og at jeg kanskje må hjem.

«Hvorfor det?» spør hun.

«Vertsforeldrene mine hater meg. Utveksling er kanskje ikke noe for meg», svarer jeg.

«Alle kan ikke like alle. Sånn er det», sier hun. «Be om ny familie. Kanskje du er heldigere med den neste.»

Presset på tårekanalene letter. Hun har rett. Hvorfor er jeg så opptatt av at alle skal like meg? Hvorfor skal det at noen ikke gjør det, få meg til å gi opp?

Det jeg lærte, har gjort livet lettere

Jeg fikk en ny fransk vertsfamilie. De likte meg. Vi har fremdeles god kontakt.

I årene etter utveksling har det likevel oppstått lignende situasjoner som den i den første vertsfamilien, hvor jeg ikke er blitt likt.

Vi har alle ulik forståelse av verden. De franske vertsforeldrene mine går sikkert rundt og minnes hvor grusom jeg var. Jeg mener det var de som var gærne, men alle har sin egen historie.

Og er ikke det egentlig OK? Ulike perspektiver kan selvfølgelig være frustrerende og skape splid, men bør vi ikke lære å takle dette? Lære hvilke ganger man bare bør akseptere forskjellene og gå videre?

Jo, selvsagt.

Og vet du hva, livet blir så mye lettere når man innser at ikke alle er verdt tiden og kreftene dine.

Til tross for gjennomvåt kustripet pysj og franske skjellsord ser jeg derfor tilbake på den kvelden med takknemlighet for at jeg lærte akkurat det.

Det er jo gjerne tøffe ting som skjenker oss de viktigste lærdommene.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Les mer om

  1. Livsvisdom fra ungdommen 2019
  2. Frankrike
  3. Familie

Livsvisdom fra ungdommen 2019

  1. SID

    Jeg er kulturell jøde. Nylig satt jeg i et panel med folk av annen tro. Samtalen beveget meg.

  2. SID

    Du er faktisk perfekt som du er. Og det betyr ikke det jeg trodde før.

  3. SID

    En gang gjorde jeg mer enn bare å smile og si «hei». Den gangen forandret hvordan jeg så på verden.

  4. SID

    Jeg skulle aldri bli som ham. For den beste hevnen du kan få, er å leve lykkelig.

  5. SID

    Jeg er utrolig takknemlig for at mamma og pappa valgte å bli mine foreldre

  6. SID

    Jeg vant VM i Fortnite. Dette er det jeg har lært - og mine råd til dere som spiller.