Denne sommeren skal jeg kjede meg. Og det vil gjøre meg godt.

Har du noen gang prøvd ikke å gjøre noen ting? Det er vanskeligere enn du kanskje tror.

Da jeg var liten, kunne jeg kjede meg i timevis. Det var det verste jeg visste. Men etter hvert som årene gikk, forandret det seg.

Ikke fordi jeg lærte å kjede meg, men fordi jeg lærte meg å slippe unna kjedsomheten. Det vil jeg rette opp i nå.

Ubehagelig å være alene

Har du noen gang prøvd ikke å gjøre noen ting? Jeg synes det er vanskelig. Og jeg er ikke alene. I et forsøk gjort ved University of Virginia ble deltagerne satt i ett rom uten musikk og lesestoff, og uten muligheten til å skrive eller ha tilgang til telefonene sine.

De ble overlatt til sine egne tanker. De fleste deltagerne rapporterte om et ubehag ved å være alene i et rom i 6 til 15 minutter. Over halvparten oppga også at de syntes det var vanskelig å konsentrere seg de minuttene de var alene, selv om de ikke ble utsatt for noen forstyrrelser.

Senere ble deltagerne bedt om å gjennomføre forsøket hjemme, men resultatene ble de samme. Denne gangen innrømmet over halvparten av deltagerne som gjorde testen hjemme, at de ikke hadde klart å gjennomføre, men brutt forskernes retningslinjer.

I et tredje forsøk kunne deltagerne få et sterkt elektrisk sjokk for å korte ned på tiden.

Forskerne skriver at å være alene med egne tanker i et kvarter «tilsynelatende var så frastøtende at det drev mange deltagere til å påføre seg selv et elektrisk støt de tidligere gjerne hadde betalt for å unngå». Nesten halvparten av deltagerne ville heller få støt. Én av deltagerne trykket på støtknappen 190 ganger.

Vi flykter fra oss selv

«Hele menneskets ulykke har sin kilde i én eneste ting, nemlig at det ikke klarer å holde seg i ro i et rom.» Det skrev «kjedsomhetsteoretiker» Blaise Pascal allerede 400 år før dette forsøket ved University of Virginia. Han mente at flukten fra oss selv er en realitet som er så brutal, at vi mennesker ikke vil tenke over den. Vi tenker på noe annet.

Sitatet passer nok bedre nå enn noen gang.

Etter hvert som jeg ble eldre, kjedet jeg meg mindre. Ikke fordi jeg lærte meg ikke å gjøre noen ting, men fordi jeg lærte meg å fylle tomrommene med skjermer. Jeg lærte meg å fylle stillheten med lyd. Det jeg egentlig gjorde, var å distrahere meg selv til jeg kom til et punkt der mine apper og skjermer tok større plass i livet mitt enn det jeg selv gjorde.

Vi kommer tilbake med samme puls som vi dro med

Jeg husker sommerferiene da jeg var liten. Jeg gledet meg til dem, helt til de kom. Da kom kjedsomheten ofte snikende.

Sommeren 2022 ligger derimot i minnet mitt som en stappfull sommer. Kanskje var det friheten etter et par år med covid-restriksjoner som gjorde at det tok av.

Etter åtte uker i høygir gikk det opp for meg at den tiden av året som er satt av til å roe ned, fylles opp med så mange aktiviteter at mange av oss kommer tilbake til skolebenken med samme puls som vi dro derfra med.

Denne sommeren har jeg ett mål. Jeg skal kjede meg igjen. Jeg skal være litt i en annen verden. En verden uten tidsskjemaer, siste nytt og ytre stimuli. Mobilen og headsettet skal skrus av, og gjøremålslisten skal kastes. Håper jeg takler det bedre enn deltagerne i forskningsprosjektet.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!