Først nå fatter jeg konsekvensene av min egen skjermbruk

Det hadde jeg ikke sjans til da jeg var 13.

Oda Oline Omdal skriver i Aftenposten at å øke aldersgrensen på sosiale medier ikke løser problemet, men utsetter det. Selv skulle jeg ønske jeg fikk utsatt problemet til jeg var gammel nok til å vite hvordan jeg skulle håndtere det.

Da jeg var 13 år, fikk jeg tilgang til en ny verden. En verden som gjorde meg avhengig. Den trigget hjernen min på måter jeg ikke hadde kontroll over. Dopaminet rushet gjennom kroppen, mens vold, seksuelt innhold og hat rant gjennom feeden.

Nå overrasker det meg ikke lenger. Jeg har sett så mye av det.

Fatter det først nå

Da 13 år gamle William fikk tilgang til sosiale medier, ble han en del av en verden hvor vi sammenligner oss med hverandre, mobber og utestenger hverandre – en verden der man kan bli presset til å sende nakenbilde av seg selv.

Å bli en del av denne verdenen har gitt meg og min generasjon problemer med å konsentrere oss, og det kan bidratt til mer depresjon og stress sammenlignet med de før oss. Det visste jeg ikke da.

I løpet av de første ukene på sosiale medier visste Silicon Valley mer om meg og mine rutiner enn jeg ante. Allerede da hadde de grunnlaget for å mate meg med det de visste jeg liker, og gjøre meg avhengig. At en 13-åring skal ta stilling til sitt eget personvern, tidsbruk og psykiske helse er for mye å kreve. Ja, det er helt galskap.

For min egen del er det ikke før nå, fire år etter, at jeg fatter konsekvensene av min egen skjermbruk. Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) foreslår 16 års aldersgrense på sosiale medier. Jeg skulle ønske det fantes da jeg var mindre.

Mobilfri mandag

Fra jeg var 13 til 16 år brukte jeg 3276 timer på sosiale medier, dersom man tar utgangspunkt i tre timer skjermtid daglig. Jeg skulle ønske det hadde vært et lovverk som hadde hindret meg i å kaste bort så mye tid på å ødelegge min egen konsentrasjon og selvbilde.

Mens Omdal er kritisk til Astrups forslag, ønsker jeg mobilfrie klasserom og friminutt velkommen. På min skole er vi allerede på vei. Her har tiltaket kommet nedenfra, ikke ovenfra.

Ved å kutte ut mobilen hver mandag, på eget initiativ, har jeg og vennene mine bevist for både oss selv og samfunnet at det er mulig. Det er mulig å spørre fremmede om veien. Det er mulig å lytte til fuglekvitter fremfor podkast. Og det er mulig å treffe en venn fremfor å sende en snap.

Oda Oline Omdal, jeg utfordrer deg til å bli med på mobilfri mandag.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!