Det jukses betydelig mer enn lærere tror
I denne teksten vil jeg gi det beste rådet en elev kan gi til en lærer.
Hver dag går flere tusen elever til skolen i håp om å få gode nok karakterer til å kunne få seg en god utdannelse, en god jobb og et godt liv. Likevel kan ikke alle komme inn på drømmestudiet, for her er det karakterene som gjelder, og noen ganger kan karakterpresset bli for stort. Mange finner derfor en utvei – nemlig juks.
Når jeg selv pugger til prøver, tar det alt av fritiden min. Ikke bare tiden jeg bruker på å pugge, men også tiden jeg bruker på å grue meg, stresse og tenke på konsekvensene av prøven. For meg er det å prestere bra så viktig at jeg noen ganger glemmer at jeg også skal ha en fritid.
Derfor er juks ekstremt irriterende! Mens noen bruker flere timer av fritiden på å øve, er det andre som ikke engang tar seg bryet med å pugge fordi de vet at jukset uansett ikke oppdages. Og det jukses betydelig mer enn lærere tror.
Ulike metoder
Elever jukser på utallige prøver, men det virker som om fåtallet av lærere tror at det skjer. Dette er svært oppsiktsvekkende, og lærerne må bli strengere!
Men det skal sies: Elevene er kreative. Noen ganger blir jeg nesten overrasket over hvor mange ulike metoder elever bruker.
Noen eksempler:
- Noen har med seg en gammel telefon i tillegg til sin egen. Dermed leverer de inn den gamle dersom telefonene skal leveres inn. Dette skjer ofte dersom elever skal ha prøve på eget rom.
- På vanlige prøver leverer vi sjelden inn telefonen. Da er det mange som gjemmer telefonen og deretter henter den opp fra gjemmestedet når læreren ikke følger med.
- Andre metoder er noe så enkelt som bare å ha puggearket i en åpen veske eller under pulten.
- I tillegg har jeg sett skriving på hender og vannflasker.
- Dobesøk under prøven. Det er ganske irriterende å se på en elev som sliter under prøven, men som får lov til å ta en tur på do og deretter plutselig kan veldig mye.
«Går ikke ut over deg»
Selve juksingen er én ting, men at det skal være så enkelt, er en annen. At ikke engang læreren sørger for at de helt vanlige juksemetodene er utelukket, er helt absurd. Noen ganger virker det nesten som om det å slå ned på jukset er lærernes vanskeligste arbeidsoppgave.
Når man opplever at andre jukser, har man veldig lyst til å klage på det. Men ofte får man høre at jukset uansett ikke går ut over deg, og at det kun er den som jukser, som lider av konsekvensene. Ja, man er åpenbart klar over at det er en risiko for at de som jukser, «tar med seg» den manglende kunnskapen sin videre på universitetet, og at det vil innebære utfordringer for dem senere i livet.
Men det føles ikke alltid som en trøst. Dette handler om motivasjonen til dem som ikke jukser, og hvor irriterende det er å se på elever slippe unna.
Hvordan forhindre juks
I tillegg vil juksing legge press på karaktersnittet. Elever som har pugget til prøven, risikerer å havne nederst på snittskalaen, mens elever som jukser, kan havne øverst.
Det finnes mange måter å forhindre juks på. Det smarteste er å begynne med det grunnleggende:
- Få alle elever til å levere inn telefoner.
- Legg vesker og sekker ned på gulvet. Lukket.
- Tillat kun nødvendige skrivesaker.
- Ha god avstand mellom elever for å unngå kommunikasjon.
- Dobesøk skal åpenbart ikke være lov under en prøve!
Til slutt vil jeg gi det beste rådet en elev kan gi til en lærer: Følg med! Se deg rundt, gå rundt, pass på. Det kan ikke være så vanskelig!
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
Skal du delta i kommentarfeltet?
Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!
