Kommentarfeltet har fått et fortjent dårlig rykte
- Stine Bentzen (17)2. nestleder, Oslo Unge Høyre
Stine Bentzen (17) i Oslo Unge Høyre blir sjelden positivt overrasket over kommentarfeltet. Men nylig så hun en kommentar som endret dette. Foto: Synne Søhoel
Er det om å gjøre å spre mest mulig edder og galle?
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
For et par uker siden trodde jeg helt oppriktig det hadde klikket for meg. Jeg satt på Facebook og ble plutselig så rørt at jeg nesten begynte å gråte. Under et VG-intervju med Maud Angelica Behn sjekket jeg nemlig kommentarfeltet. Jeg var dessverre forberedt på det verste.
«De fleste ungdommer er fornuftige», lød kommentaren. Da fikk jeg plutselig litt tro på kommentarfelt og offentlig debatt igjen. Kanskje til og med på menneskeheten.
Sjelden kost
For denne rausheten er egentlig ganske sjelden kost i dagens offentlige debatt. Det går vanligvis ganske hardt for seg uansett hva man diskuterer. Det resulterer ofte i en altfor lang tråd bestående av personer som har gått bort fra saklig argumentasjon. Nå konkurrerer de heller om å spy ut mest mulig edder og galle, krydret av velvalgte emojier.
Foto: Skjermdump: Facebook
Enda verre blir det om temaet man diskuterer, er kontroversielt eller om folk allerede har bestemt seg for hva de mener om meningsbæreren. Det kan være på grunn av debattantens partitilhørighet, utseende, navn eller andre ting man ikke nødvendigvis kan noe for, men som likevel provoserer.
Glemmer hva man diskuterte
Selvfølgelig må man tåle diskusjon i kommentarfelt om man ytrer seg. Jeg mener bare at vi ikke er tjent med en dårlig debatt som fokuserer mer på person enn sak.
Problemet oppstår når den saklige debatten slutter. Det vokser seg større for hver «sinnaemoji» og har eksplodert i det øyeblikk man glemmer hva man egentlig diskuterte. Noen glemmer til og med at den man diskuterer med, har rett til å ha sine egne meninger.
Da er det ikke debatt, da er det omkapp-skriking. Jeg er helt sikker på at saklige argumenter sjelden vinner i en slik diskusjon.
Prakteksempel
Derfor synes jeg meldingen i kommentarfeltet var så fin og rørende. Ikke bare viser den en forståelse for det menneskelige i en tragedie, men den roser også oss som er unge i dag. Den er et prakteksempel på en som ønsket å spre litt positivitet i kommentarfeltet i stedet for å krangle.
Til deg som skrev kommentaren som fikk frem et smil, et par tårer og skrivetrang. Du virker som et fornuftig og hyggelig menneske. Men det er jo de fleste. Takk for at du minnet meg på det.
13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
Les mer om
Relevante artikler
Mannsdagen er viktig. Vi må ikke glemme guttene.
Før gjorde jeg bare hva andre forventet av meg. I år skjedde noe som endret alt.
Enkelte koronatiltak fremstår som mistillit til folket
Mamma og pappa var rusavhengige. Jeg vet hvor mye et smil kan bety.
SV-politiker: Får kritikk for å ha «feil etnisitet» for å mene noe om blackface-debatten
Mange tror vi er kriminelle. Men miljøet vårt handler om vennskap og toleranse.