SiD

Ny horisont

For to måneder siden dro jeg fra alt og alle, til Costa Rica.

Si ;D-innlegg
Dette er et Si ;D-innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegg kan sendes hit.
Alle nye elever får en elev som blir kalt «buddyen» din og som introduserer deg til livet på skolen. Dette er min «buddy», Michele fra Brasil.

Jeg våkner opp på samme rom som en kenyaner og en fra Costa Rica. Jeg spiser frokost med en israeler og en palestiner. Jeg gjør matte ved siden av en jente fra Brasil. Jeg har engelsk med en finne, og spansk gjør jeg sammen med en fra Haiti og Nederland. Jeg har naturfag ved siden av en jente fra Thailand, og spiser lunsj med en gutt fra Afghanistan. Jeg går på et United World College (UWC).

For snart to måneder siden dro jeg fra alt og alle her hjemme i Norge. Jeg dro fra venner, familie, alt det kjente og trygge i Norge for å starte på det første av to år på en internasjonal skole i Costa Rica, United World College of Costa Rica, og er del av en organisasjon bestående av 13 skoler spredt rundt om i verden. Organisasjonen er basert på ideologien om å gjøre utdanning «til et virkemiddel for å forene mennesker, nasjoner og kulturer for å fremme fred og en bærekraftig utvikling». Det som er unikt med UWC, er at man ikke kommer inn på grunn av sin bakgrunn, fordi mamma eller pappa har toppjobber som gjør at man kan betale skolegangen, eller at man har kontakter som gjør at man kommer rett inn. På UWC blir man tatt opp basert på samfunnsengasjement og akademisk arbeid. Norge sender hvert år 40 elever ut til de forskjellige skolene, hvorav seks kommer til Costa Rica.

Å gå på UWC er noe helt spesielt. Ikke bare kommer man i kontakt med så utrolig mange forskjellige kulturer, språk og mennesker, men man lærer noe om seg selv. Man lærer hvordan man oppfører seg i forskjellige situasjoner, hvordan forholde seg til de rundt 20 andre «huskameratene», hva man gjør hvis noen blir fornærmet av noe man selv ser på som helt vanlig å gjøre i sin egen kultur, og hvordan takle en annen skolekultur enn den norske. Men ikke bare det, man lærer mye om forholdet til de der hjemme i Norge; hvilke venner som virkelig betyr noe for deg, hvor mye du faktisk setter pris på mammas hjemmelagede brød, og rådene du fikk fra venner og familie om spørsmål du nå må svare helt selv på. Er man elev ved UWC, er man en «risk-taker», men mest av alt så er man klar for «mer verden i hverdagen». Søk, du kommer ikke til å angre! Som Mark Twain sa: «So throw off the bowlines. Sail away from the safe harbor. Catch the trade winds in your sails. Explore. Dream. Discover».